Se til Derry - en europeisk kulturby

Innenfor bymuren i Derry er gamle bygninger vakkert restaurert. Her finnes fargerike, små restauranter.

Innenfor bymuren i Derry er gamle bygninger vakkert restaurert. Her finnes fargerike, små restauranter. Foto:

Av

Hvis ”menneskene skal være i sentrum” må byplanleggerne ta bodøværingene aktivt med.

DEL

MeningerJeg har i løpet av september tilbrakt noen dager i Derry (Londonderry) i Nord-Irland, en by som ble kåret til årets kulturby i Storbritannia i 2013, hvorpå søknad ble sendt om å bli Europisk Kulturhovedstad. Den vant ikke fram, men måtte se seg slått på oppløpssiden av Marseille i Frankrike og Košice i Slovakia. Dette til tross, prosessen har gjort Derry  til en av de ti beste byene i verden å besøke, sett ut fra Lonely Planet 2018.

Ettersom Bodø kommune har bestemt at søknaden om å bli europeisk kulturby skal opprettholdes kan det muligens være en idé for de som skal jobbe videre med søknaden å ta en studietur til Derry. Kanskje kan turen gi inspirasjon og idéer og bidra til å få på plass noen dimensjoner som ikke kommer så tydelig fram i søknaden.

Litt om Derry. Byen har litt over 100 00 innbyggere. På det tidspunkt søknaden ble sendt kunne den feire 400- årsjubileum. Byen rommer med andre ord en mangfoldig historie. Den kommer til syne hvor du snur deg.

Jeg følger guiden vår i mange timer. Han er vokst opp i byen og presenterer den med stolthet. Han kan fortelle at byen har fostret anerkjente kunstnere både nasjonalt og globalt. Han nevner navn som Oscar Wilde, Samuel Beckett, Seamus Heaney (nobelprisvinner i litteratur)  og John Hume. Sistnevnte fikk Nobels Fredpris i 1998 sammen med David Trimble, på bakgrunn av innsatsen frem mot Langfredagsavtalen.

Mange historiske minner viser seg på byvandringen, gjennom et uttall skulpturer, veggmalerier  og historiske plansjer. Han minner oss at ”fred er en skjør plante” og at  både fastboende og turister trenger å bli minnet om dette. De har klart å bevare freden i 20 år, noe fredsbroen som ble bygget  i 2011, er med å understreke. Broen har vunnet mange priser og utgjør et viktig bindeledd mellom det katolske og det protestantiske miljøet på hver side av Foyle-floden.

Vi vandrer videre, innenfor den gamle bymuren, hvor eldgamle bygninger er vakkert restaurert. Her finner vi fargerike små restauranter. Guiden fører oss videre til havna, ved elveutløpet av Foyne.  Jeg blir nærmest slått til jorda over utsikten, åpenheten og lyset. Her er gamle pakkhus revet til fordel for en bred, sammenhengende park, vakkert beplantet, med gjennomgående gang- og sykkelveier og små kaffebarer. Bygningsmassen, som jevnt over ligger på 50 meters avstand fra havna, er lav. Brede siktlinjer er bevart, slik at lyset slipper til opp til gamlebyen.

Tilbake til det videre arbeid med Bodøs søknad. Her lurer jeg på mange ting som noen kanskje kan svare på. Hvordan ivaretas og fremmes den historiske dimensjon? Hva med Bodøs kulturminner?  Hvordan presenterer søknaden byens tilgang til havet, til lys, sol og utsikt? Og, har det vært diskutert om  Bodø, som et ledd i kulturbysøknaden,  vil  kunne stå sterkere om man river en del bygningsmassen langs havna og lar sollyset slippe til på hus og mennesker i byen?

I arbeidet med ny by – ny flyplass  har Bodø kommune har satt seg ambisiøse mål:  1. Mennesket i sentrum 2. Bodø- Smart og grønn 3. Bodø – motor i nord. Det høres vakkert ut, men kan lett bli  tomme ord. Slik byen nu tar form kjenner jeg meg knapt igjen i hjembyen min og er en dårlig ambassadør for den, dessverre. I motsetning til guiden vår i Derry.

Det er ikke for sent å legge kortene på nytt. Hvis ”menneskene skal være i sentrum” må byplanleggerne ta bodøværingene aktivt med, både  i utformingen av byen vår og  i videre utforming av kulturbysøknaden.  Kall inn til forpliktende works-shops og seminarer. Det er vi som skal leve og bo her i fremtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags