Kulturhovedstadsgalskap

Av
DEL

LeserbrevAllan Ellingsen (Frp) raser mot kommunens søknad om å bli «kulturhovedstad» (AN, 23.11.18). En skikkelig gledesdreper! En notorisk lyseslukker! En trist faen, som ikke evner å glede seg over ... ett eller annet! Men han har rett!

Midt i en politisk og kulturadministrativ gledesrus legger han hodet på blokken! De som umiddelbart ikke lar seg ruse, bør absolutt si noe om at det er fint at han våger. At det er aldeles betimelig at noen setter ord på galskapen! 

Det er grunn til å tro at du undervurderer store deler av befolkningen, Ellingsen, når du håper at folk skal få øynene opp for en kulturell galskap, satt i system! Uten statistisk belegg er det allikevel grunn til å tro at svært mange innbyggere allerede har øynene vidt oppsperret. Den voldsomme begeistringen kommer fra politikere som uhemmet roser hverandre, og som Hjartøy, bedriver et selvskryt som en sjelden ser på trykk. Entusiastisk støttet av AN, som ikke akkurat har bidratt med faktaformidling, men som opptrer som en rein begeistringsagent! Fraværet av begrunnelser i forhold til betalende borgere, er mildt sagt en arroganse som savner sidestykke! Mange kunne nok ønske seg et kritisk medium, som brukte bare litt tid på faktaformidling ...?

Et grunnleggende faktum er at AN i sin begeistring overser at dette er et prosjekt til anslagsvis 300 millioner kroner, som mangler enhver dokumentert begrunnelse. I hvilken annen sammenheng kan et prosjekt i en slik størrelsesorden iverksettes, uten forsøk på å konkretisere resultat- eller effektmål? Den endelige kommunale kostnaden gjenstår å se, men det handler altså om en kommunal andel på 50 eller 100 millioner kroner, som Bodøs frisørnæring og annen skapende virksomhet forutsettes å bidra til. Mange vil nok dele Ellingsens antakelse om at det til sjuende og sist handler om en regning som innbyggerne må betale. Usikkerheten er nok først og fremst knyttet til spørsmålet- hvor mye?

Fylkeskommunens bidrag på 100 millioner kroner er mildt sagt uforståelig! Hvilke dokumenterte ringvirkninger for Nordland fylke ligger til grunn? Finnes det flere fergeforbindelser som kan legges ned, som får regnestykket til å gå opp? Det fylkeskommunale mantraet må i så fall være "skjit i havgapet ..."! Et nærliggende spørsmål er jo hvorvidt folk i havgapet føler seg overkjørt- føler avmakt i forhold til slike fylkeskommunale beslutninger?

For oss bodøværinger uten kulturtalenter eller kulturavlønning, er vel den mest framtredende følelsen at noen har bundet oss til en økonomisk mast. Trøsten kan jo være at masten, så vel som skuta, befinner seg i åkeren, i motsetning til opplevelsen i havgapet ...? Men det ligner på avmakt, banne meg!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags