En park og en plass med nye funksjoner. Solparken og den nye Rådhusplassen i et historisk perspektiv

Av

Som en konsekvens av endrede funksjoner bør Rådhusparken endre navn til Rådhusplassen. Solparken lever videre som park.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tidligere ble mye av det vi i dag regner som offentlige oppgaver ivaretatt av frivillige foreninger, så også det å anlegge og drifte byens parker. I Bodø ble «Foreningen til Bodø bys forskjønnelse» stiftet i 1911 med oppgave å bidra til å gi «byens offentlige anlegg et smukt og pyntelig utseende». Forskjønnelsesforeningen ble byens frivillige Parkvesen.

Å anlegge parker i voksende byer handlet på begynnelsen av 1900-tallet om å skaffe offentlige rom for å gi befolkningen rekreasjon og tilgang til natur. Natur rundt byen var det nok av, men Bodø manglet offentlige områder med trær og blomster. Forskjønnelsesforeningen gjorde noe med det.

Foreningens medlemmer plantet trær på torget, laget alleer i hovedgatene og fikk ansvaret for blomster og trær i Kirkeparken. Forskjønnelsesforeningen brydde seg ikke bare om offentlige rom, men premierte folks innsats i private hager. Foreningen anla to parker ved folkeskolen: Søndre skolepark (dagens Orestad-park) og Østre skolepark. Samtidig gikk man med liv og lyst inn for å lage Rensåsen til en folkepark. Her skulle det plantes stedegne nordnorske trær og blomster.

I 1926 ble Nordlands varemesse arrangert i Bodø. Forskjønnelsesforeningen fikk ansvaret for å tilrettelegge det utvendige messeområdet avgrenset av Museet/Torvgata, Prinsens gate, Havnegata og Rensåsgata. Etterpå plantet Foreningen trær og blomster, laget plener og hageganger og området ble til en permanent park – Solparken.

I 1940 ble Bodø bombet. En ny byplan skulle lages for den ødelagte byen. Arealet til Solparken ble fordoblet østover med et helt kvartal. Havnegata som før hadde gått helt opp til Parkveien, stoppet nå ved Solparken. En moderne musikktribune kom i stedet for den gamle og nedslitte musikkpaviljongen.

På kvartalet der Rådhusparken kom, hadde planleggerne tegnet inn en ny plass mellom offentlige bygg. Byens nazimyndigheter bestemte at en av bygningene skulle være et «partihus» for Nasjonal Samlings aktiviteter, og at det skulle reises der byens kirke tidligere hadde ligget. Plassen ble i byplanen kalt «Riksplassen», i tråd med NS sin språkbruk og ideologi. Kongens gate skulle fungere som oppmarsj-gate for arrangementer i regi av Nasjonal samling på «Riksplassen».

Etter frigjøringen ble byplanen endret. Partihuset ble fjernet, og kirka ble gjenreist på samme sted som den gamle hadde ligget. Riksplassen ble visket ut av planen, og i stedet kom Rådhusparken.

Rekreasjon var viktig, men nå var det nye funksjonalistiske idealer som gjaldt: «Luft, lys og grønt til folket». I stedet for en paradeplass for nazister og militære avdelinger kom Rådhusparken til å bli et humanistisk motstykke der den lå omkranset av kirka, rådhuset, post- og telegrafbygget og den nye musikktribunen, alle tegnet av arkitektene Guttorm Blakstad og Herman Munthe-Kaas.

Arkitektene designet Rådhusparken til et grønt område med et «plaskebasseng» i sentrum der barn kunne leke og avkjøle seg på varme sommerdager. Byens egen billedhogger Ole Holand hugget på oppdrag av kommunen ut en hvalross av en granittblokk på 10 tonn. Hvalrossen ble i 1962 plassert i plaskebassenget «for at ungene skulle ha noe å boltre seg på», ifølge Holand og oppdragsgiverne.

Rådhusparken og nye Solparken ble dermed en sammenhengende «grønn oase» etter andre verdenskrig. Ansvaret for å vedlikeholde det som en gang var igangsatt av «Foreningen til Bodø bys forskjønnelse» fikk kommunens bygartner – en stilling som ble opprettet i 1946. Med kjærlig hånd ble plen, blomster og trær ivaretatt. Ikke minst Solparkens karakteristiske, bugnende og fargerike staudebed med typisk nordnorske hageplanter som blå riddersporer, hvite dupper og flotte gule ballblom – i god tradisjon fra «Forskjønnelsesforeningen».

Nå har de to parkene – den grønne oasen – blitt omarbeidet for å kunne brukes til nye funksjoner, etter de behov som politikere, planleggere og befolkning i vår tid har. Rådhusparken har endret karakter til en ny plass sentralt i byen for konserter og andre publikumsarrangementer. Som en konsekvens bør Rådhusparken endre navn til Rådhusplassen. Solparken lever videre som park. Måtte noe av ånden fra Forskjønnelsesforeningen tas inn i driften av parken: Bruk stedegne hageplanter, busker og trær, anlegg store fargerike staudebed. Slik kan noe av tradisjonen fra tidligere tiders Solpark bringes videre.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken