En hyttepolitikk som lar naturen gå i arv

 Naturen skal gå i arv den også, ikke bare hytta, skriver gruppelederne i MDGs fylkestingsgrupper.

Naturen skal gå i arv den også, ikke bare hytta, skriver gruppelederne i MDGs fylkestingsgrupper. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Distrikts-Høyre har pepret lokalaviser over hele landet med en kronikk der de påstår at Miljøpartiet De Grønne vil ha full stopp i norsk hyttebygging. Dette er feil. De Grønne har tatt til orde for en ny hyttepolitikk som ikke bygger ned norsk natur.

MDGs programkomité tar til orde for å innføre en nasjonal maksgrense for hyttestørrelse og tillate videre hyttebygging kun innenfor allerede utbygde områder. Bygging av infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates til hytteområder som ikke allerede har dette.

Vi kommer til å videreutvikle vår hyttepolitikk og forslaget fra programkomiteen. Partiprogrammet skal vedtas neste år. Man vil nok se at vi vil komme med nyanser, som at man der det er vei til hytta fra før vil man kunne legge vann, strøm, og kloakk langs eksisterende vei, siden dette kan skje uten å bygge ned mer natur. Begrensningen vil føre til at hytter som i dag ikke har nedbygd naturen rundt seg, heller ikke kan gjøre det i framtiden. Og strøm på hytta kan man få ved å bruke solenergi. Utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet vil sikre lading av elbilen.

Med vår nye hyttepolitikk så vil man fortsatt skape aktivitet for håndverkere i distriktene. Nybygging, rehabilitering, vedlikehold, nye anneks, tilbygg, terrasser og annet vil det fortsatt være behov for. Nybygging skal i hovedsak skje ved fortetting, og der det kan være aktuelt ved mindre, miljø- og landskapstilpassa hytter som ikke krever infrastruktur.

Vi må også se på ulike ordninger som kan forsterke viljen til å dele på hytta. 40 prosent av Norges befolkning eier eller disponerer hytte.følge en undersøkelse brukes hytta i gjennomsnitt 37 dager i året. Hytta står altså tom i snitt 328 dager i året. Det kan verken være god familieøkonomi eller god samfunnsøkonomi. Om man kan stimulere til mer hyttedeling vil dette også bety lokal handel enda flere dager i året for kommuner som lever godt av hyttefolket. En tom hytte betyr ingen kunder for de lokale butikkene.

«Hytteutbygging er en av de viktigste motkrefter til avfolkning og gjengroing i distriktene», skriver Distrikts-Høyre. Det er et godt poeng. Men man kan ikke se bort fra hovedårsaken til at utkantkommuner har en negativ utvikling i folketallet. Årsaken er den helhetlige sentraliseringspolitikken som blant annet Høyre har drevet fram de siste tiåra, sammen med Ap og flere.

Distrikts-Høyre skriver at de har fokus på helhetlig og ansvarlig politikk med tro på ansvarsbevisste enkeltmennesker og lokalsamfunn, ikke på smale og ensidige sektorinteresser. Hvis det er en utbredt holdning at det å ta hensyn til naturen er en ensidig og snever interesse, forklarer det mye om Høyres politikk på mange områder. Etter vårt syn så har Høyre i mange saker – og over mange år – vært et ensidig interesseparti for kapitalsterke interesser, både norske og utenlandske, i vårt samfunn. Det vil vi kalle en særinteresse.

Miljøpartiet De Grønne foreslår en ny hyttepolitikk som lar oss ta vare på den naturen vi ønsker å oppleve når vi er på hytta, også om 100 år. Vi har ikke uendelig mye natur – naturen skal gå i arv den også, ikke bare hytta.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags