En holdningsavgrunn mellom Bodøs to kulturhus

Av
DEL

LeserbrevBodø kommune har brukt 1,2 milliarder på to prisbelønnede bygg, konserthuset og biblioteket, for å gi optimale arbeidsvilkår for kunsten og for kunstnerne, i hvert fall den musiske delen.

Først en liten avklaring av begrepene kunstner og amatør.

«Kunstner» er ikke en beskyttet tittel. Alle kan kalle seg det. Men noen er etablerte eller profesjonelle kunstnere, dvs. de som vil ha kunsten som levevei, som profesjon. De andre er ikke-etablerte kunstnere og omtales som amatører, dvs. de som utøver aktiviteten som kunstner fordi de elsker (latin: amare) aktiviteten.

Men det blir egentlig feil avgrenset bruk av begrepet amatør. Fordi en kan vel gå ut fra at profesjonelle kunstnere også elsker profesjonen sin. Følgelig er de også amatører - i ordets egentlige betydning.

Så til ulikebehandlingen i de to kommunale kulturbyggene:

I konserthusets mange saler kan profesjonelle og amatører, musikere, sangere og dansere, hver for seg og i samspill utøve og fremvise sin kunst uten begrensning. Her er det utstrakt samklang mellom de profesjonelle og amatørene. I mangt av det som fremføres fra de ulike scenene er det ikke mulig for de profesjonelle å fremføre sin kunst uten støtte fra de ikke-profesjonelle, amatørene. Et godt eksempel på dette er den fantastiske fremføringen av operaen Carmen høsten 2019.

I biblioteket slipper profesjonelle og amatører til i nesten alle rom, unntatt ett, kunstrommet. I det lille rommet avsatt til visning av visuell kunst (malerier, skulpturer osv.), størrelsen avspeiler i sannhet kommunens holdning til den visuelle kunsten, er amatørmalerne utestengt. Her får de ikke vise sin kunst, ikke i år eller til neste år eller i 2024, så lenge nåværende kurator bestemmer.

Amatørmalerne har absolutt ikke adgang. Deres bidrag i kunstfeltet er ikke akseptert, uansett kvaliteten på deres produksjon.

Her er det nærliggende å sammenligne utelukkelsen med holdninger til kunsten fra politiske bevegelser vi ikke ønsker å sammenligne oss med, fra 1930- og 1940-tallet. Den gang omtalte nazismen, etablert av en mislykket kunstner med liten bart, den kunsten de ikke likte som degenerert (på tysk «entartet»). Degenerert kunst representerte kunstnere med et «åndelig forfall», dvs. mindreverdig kunst, forøvrig helt i tråd med bevegelsens syn på menneskeslekten totalt, delt i «übermensch» og «untermensch».

Til et planlagt Hitlermuseum i Linz i Østerrike, Hitlers hjemby, hadde føreren samlet mange malerier. Adelsteen Normann var representert med i hvert fall ett bilde, mens Edvard Munch ikke var med, for å nevne to norske kunstnere. Museet ble av naturlige årsaker ikke etablert.

Kuratoren for kunstrommet på biblioteket har egenrådig sagt nei til å vise kunst produsert av «amatører». I bibliotekets egen omtale av kunstrommet er det ikke nevnt at amatører ikke kan få vise sin kunst der.

En e-post til lederen for biblioteket med spørsmål om det er en vedtatt politikk at bildende amatørkunstnere ikke har adgang til å få vist sin kunst i kunstrommet, er, så langt, ikke verdiget svar. Ved siden av at det viser en nedlatende holdning, er det et klart brudd på forvaltningsloven, som biblioteket som offentlig institusjon er underlagt.

Jeg spør retorisk: Skal bildende kunst produsert av ikke-etablerte kunstnere (amatører) betraktes som degenerert og være nektet adgang til visning i kunstrommet på biblioteket, nå og i fremtiden?

Hva svarer den politiske ledelsen i byen, om den bryr seg?

Forventer jeg svar?

Nei.

Men jeg har lov og rett til å stille spørsmål ved praksisen i dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags