Akselberg kalksteins-brudd i Brønnøy kommune var lengst nord av Miljødepartementets tolv forslag til steder som kunne passe for plassering av et nytt deponi for farlig avfall. Møre og Romsdal`s Raudsand er nå det nordligste stedet av de fire «finalist-stedene». Men deponi-saken berører hele Norge! Regjeringen og ansatte i Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet jobber – sammen med avfalls-håndterings-firmaet NOAH – ut i fra premisset "Norge må ha et nytt deponi for farlig avfall". Langøya i Oslofjorden fylles opp med farlig avfall av NOAH, ned til førti meter under havflaten enkelte steder. Langøya er som et tre kilometer langt grunnstøtt «skip» med skrog av kalkstein, lastet til randen med gift... Det både importeres og eksporteres farlig avfall. Regjeringen kommer snart til å bestemme seg for neste sted på Norgeskartet som skal ødelegges. Derfor haster det å få stoppet denne utvelgelses-prosessen! Det er tilstrømmingen av farlig avfall som må minskes drastisk! De tre andre stedene som vurderes er; Rekefjord Øst (Rogaland), Lervika (Vest-Agder) og Dalen/Kjørholt (Brevik i Telemark). Både NOAH og Miljødirektoratet har valgt Brevik. Kalksteins-gruveganger snor seg under den sjarmerende kystbyen Brevik og Eidangerfjorden, som er en fjordarm i Langesundsfjorden. Sementfabrikken i Brevik, som har sprengt og gravd ut disse gruvegangene gjennom mange år, eies av et tysk firma. Men; Hvem eier gruvegangene, når bakken og sjøbunnen over er eid av andre? Glass, plast, isopor, papir og aluminium er materialer som det sløses med i våre dager. Alt av glass- og metallemballasje skulle hatt høy pant, og være mulig å bruke om igjen i sin eksisterende form. Hvert eneste produkt som - direkte eller indirekte - medfører farlig avfall må ses på, for å vurdere hvor viktig det egentlig er, og om det finnes et miljøvennlig alternativ. Omtrent alt som i dag lages av plast kan lages av tre, metall, lær, naturgummi, planter og plastlignende materialer laget av planter. Isolerende fiskekasser kan lages i flere forskjellige natur-materialer. Det samme kan mye av tau og fiskeutstyr. «Hvitfarve-fabrikken» i Fredrikstad forsyner store deler av verden med titanhvit-pigment (titandioksid) som gir ekstra hvitt papir, maling, tannkrem og plastikk, blant annet - og farlig syre blir skapt. Titanhvit er en svært dyr farge på så mange måter - for oss som lever nå, og for alle generasjoner etter oss. Med forandringer innen produksjon, import, handel, emballasje, reklame og andre områder kan vi ha et miljøvennlig samfunn som vil være til fordel for, og til glede for, mange flere enn dagens system. Nedbrytbare materialer er den super-enkle løsningen på det meste. Flyveaske, som inneholder tungmetaller, er restene etter brent husholdnings-avfall, og blandes inn i syren fra Fredrikstad for å lage en slags gips. Et produkt skapt av mennesker, som er som sand i naturens fantastiske urverk av et kretsløp, hvor forråtnelses-prosessen er den geniale løsningen for avfallshåndtering. Gipsen trenger lagringsplass... Brøytepinner av plast i et land fullt av pinner, er materialmisbruk. Dette er bare ett av så alt for mange eksempler på uklokt valg av materiale. lndustri og miljøvennlighet kan – og må - kombineres bedre! Hver generasjon nordmenn kan ikke fylle opp ei øy med gift. Vi må gjøre alt for at det ikke skal behøves et nytt deponisted i det hele tatt! Da kan Regjeringens plan om det «uunnværlige og uunngåelige» nye deponistedet i Norge for dette grusomme avfallet kastes i papirgjenvinnings-dunken, der den skulle vært «arkivert» for flere år siden!