Julefortellingen om Mikkel rev

Av
DEL

LeserbrevSnart ringes jula inn. På Norges 167 gjenværende pelsfarmer sitter fortsatt mink og rev i små nettingbur. Slik de har gjort i over 100 lange år. Men et håp er tent – et lovforbud er på gang. Men overgangstida er lang (7 år) og det er fortsatt dem som kjemper mot en avvikling.

I jula samles slekt og venner. Mange pelsforkjempere er foreldre og besteforeldre. Og høydepunktet for mange er når den lille vil sitte på fanget. Og høre om for eksempel dyr.

Hvilken historie vil da bli fortalt? Den tradisjonelle om Mikkel rev? Som er så lur og som graver store og spennende hi nede i bakken? Om minken som alltid er på farten – som svømmer i elv og sjø, som fanger fisk og som er våken, kvikk og nysgjerrig på alt som skjer i omgivelsene? Kanskje til og med få fram undringen i den lille ved å antyde hva som faktisk skal til for å leve et liv i det fri?

Eller vil de fortelle sin egen favoritthistorie om burminken og burreven, som til tross for alt det de KUNNE ha opplevd – som til tross for at de er komplekse dyr med et avansert sanseapparat – tvinges til å leve alle sine netter og alle sine dager i en liten nettingfirkant?

Og når blikket fra den lille møter ens eget – hva da? Hvordan forklare – med troverdighet – det rimelige, det fornuftige og det rettferdige i at nesten en million dyr i Norge må tråkke rundt på et lite nettinggulv fra fødsel til død? At reven aldri skal få grave i jord og at minken aldri skal få svømme? At de aldri skal få leve det liv de var ment å skulle leve?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags