Råttenskapen i idrettsforbundet er mye verre for idretten, enn om en eller to utøvere faktisk hadde dopet seg

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

AproposPer Inge Torkelsen sa det slik: «Gi ungdommen ei flaske brennevin før idretten tar dem».

Den selverklærte klovnen Torkelsen er også en av få nordmenn som er straffet for å si sin ærlige mening om idrett. I 1992 ble han saksøkt av spydkaster Trine Hattestad for å ha antydet at hun dopet seg.

Saken ble avgjort i forliksrådet, etter at Torkildsen gikk med på å betale 100.000 kroner i oppreisning.

Dagens idrett trenger ingen klovn for å sette seg i forlegenhet. Det klarer den helt utmerket selv.

Slagordet «en sunn sjel i et sunt legeme» har alltid vært en sentral del av idrettens selvforståelse. Da er det lett å glemme hvor ordene faktisk kommer fra.

De er hentet fra en av antikkens «klovner», Juvenal, og hans satiriske vers. Der den helt korrekte oversettelsen er: «Vi bør be om at sjelen er sunn i et sunt legeme».

Juvenal hadde altså sine tvil om idretten, og det siste året har stadig flere nordmenn havnet i den samme tvilen.

Da Johaug-saken eksploderte sent forrige uke kom den som det absolutte bunnpunkt i noe som kun kan kalles Norges idrettsforbunds «annus horibilis».

En ting er sviktende resultater på fotballbaner og OL-arenaer, en helt annen at selve den moralske kjerne i idrettsbevegelsen stadig oftere trekkes i tvil.

Skyhøye lønninger, smøring av IOC-topper, fraværende åpenhet og verst av alt; to dopingsaker på kort tid, med to av våre suverent beste – og mest populære - utøvere i sentrum.

Det er symptomatisk at ingen nordmenn egentlig tror de to har dopet seg. Mens vi uten forbehold aksepterer at deres ledere enten er inkompetente eller uærlige.

Den sunne sjela i utøvernes kropp er på sett og vis det siste vi har å klamre oss til. Den råtne sjela i idrettsforbundets kropp har vi for lengst begynt å ta for gitt.

Problemet er bare at den råttenskapen er mye verre for idretten, enn om en eller to utøvere faktisk hadde dopet seg.

Idretten er sentral i de fleste nasjoners selvforståelse. Det å slå resten av verden er viktig, ikke minst for nasjoner som ellers føler de kommer til kort.

Statsstøttet doping har derfor vært et utbredt virkemiddel i land med behov for å bygge seg opp, enten nasjonalt eller ideologisk.

Norge har lenge stått helt i front blant kritikerne av en slik praksis. Vi har ikke bare kastet den første stein, men det første steinbruddet.

Det er derfor forståelig at så mange utlendinger reagerer på det som nå skjer med ilinger av skadefryd. Det er dem vel unt, og et marginalt problem for norsk idrett.

Faren ligger i at også et norsk publikum vender ryggen til idretten. For uten tilskuere, sponsorer og frivillige fins det ingen organisert idrett.

Idretten som lek og rekreasjon overlever alltids, men idretten som samfunnskraft og nasjonsbygger dør.

Noen vil nok synes det er helt greit. Vi som har opplevd «Mirakelet i Marseilles» og Petter Northugs lek med svenskene, vil beklage det.

Men det er grenser for hva selv vi vil akseptere, og den grensen nærmer seg nå.

De siste tiårene har forskjellene økt i hele samfunnet, også i idretten. Mellom vaffelstekende frivillige og sjampanjedrikkende idrettstopper. Idrettens ledere er blitt høye på seg selv. Som andre eliter har blitt.

Idretten har bare en vei ut av det uføret.

Først må den få alt grums opp på bordet. Bortforklaringer og hemmelighold holder ikke lenger. Så må den kutte ut all selvforherligende oppblåsthet og overdrevne tro på egne evner. Og gi makta tilbake til folket.

For norsk idretts sjel sitter ikke rundt møtebordene hos idrettsforbundet, den sitter inni de titusener av frivillige som bærer bevegelsen på sine skuldre.

Klarer ikke idrettsledelsen det, må vi tilkalle klovnene igjen.

Denne gang de med skumle masker og baseballkølle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags