Distrikts drap, eller sakte død!

Bjørn Wiik

Bjørn Wiik Foto:

Av
DEL

LeserbrevDu kan ta distriktene fra menneskene, men aldri menneskene fra distriktene. Drømmen om å bo i distriktet blir vanskelig å realisere dersom vi ikke skal ha noen distrikter i nord – Norge. I det siste, eller retter sagt i de siste ti årene har vi opplevd en eskalerende sentralisering. Vi må aldri glemme at det meste i Norge er distrikt, særlig i nord.
Først så det er nevnt, jeg er ingen motstander av sentrale strøk - jeg har bodd 35 år i ulike Norske byer og trivdes med det. Men det som mangler i debattene er den langsiktige samfunnsmessige virkningen av denne sentraliseringspolitikken både for distriktene og sentrale strøk. Det er heller ingen hemmelighet i at jeg hadde vært villig til å flytte om, og når livet tillater en slik endring. Jeg vil hjem igjen.
Det kan nevnes flere negative sentraliseringsreformer de siste årene, sammenslåing av kommuner (såkalt demokratireform), nedlegging av distrikts sykehus (såkalt pasientsikkerhetsreform), sentralisering av politietaten (såkalt nærpolitireform) med mer, alt for å få et «robust system», som regjeringen og dens støttespillere kaller det. Regjeringen og stortinget misbruker det gode ordet robust. Politikken fører i stedet til utarming og nedbygging av distriktene, overoppheting og press i sentrale strøk, og svekket sikkerhet for oss alle som enkeltindivider.
For nord Salten virker det nå som alt, og alle blir overkjørt. Det er summen av alle de små, men viktige sakene som sakte tar livet, og legger flere og flere grender døde. Det å miste en bussrute i Oslo er helt ukomplisert. Å endre noen avganger på Nesodden båten betyr at noen bare kommer litt senere. Å forskyve Skutvik fergen betyr at noen må endre hele ferien, og at nord Salten taper turist inntekter. Når man fjerner en bussrute legger man i praksis ned hele tilbudet. Nesten samme beslutninger, men med helt ulike konsekvenser.
Slagordet «By og land, hand i hand» burde få fornyet aktualitet som motvekt mot sentraliseringen. Vi har jo en felles sak og er avhengige av hverandre.
I Hamarøy og nord Salten opplever vi at alle beslutninger bare peker en vei, det blir da lite troverdig og bruke festtaler til å prate varmt om kultur og distriktssatsing. Når det ikke lenger bor mennesker der nytter det ikke bare med natur, fjell og fjord. Da gjenstår det bare å sats på ekstrem turisme.
Samtidig fører den til nedgang i befolkningen i distriktene, til gjengroing av kulturlandskap, mindre sjølforsyning av landbruksprodukter og mer avhengighet av import fra land som trenger sin mat selv. Og den fører til at vegene i distriktene nedprioriteres
Den samfunnsmessige helhetsvirkningen av sentraliseringen vil være så katastrofal på sikt, at det totalt endrer samfunnsstrukturen og vil gjøre oss samlet mindre rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Det er ikke lurt å skjære av den grenen en sitter på.
Du kan ta distriktene fra menneskene, men aldri menneskene fra distriktene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags