Det handler om å produsere mest mulig mat på rimeligst måte

Småbønder: Småbønder fra hele verden demonstrerte under WTOs ministermøte i Nairobi rett før jul. Foto: PrivaT

Småbønder: Småbønder fra hele verden demonstrerte under WTOs ministermøte i Nairobi rett før jul. Foto: PrivaT

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkPå vei hjem fra Nairobi begynner jeg å skrive et avisinnlegg om handels avtalene i forbindelse med WTO 10th (World Trade Organisasjon) i Nairobi.

Det har vært en sterk opplevelse, som jeg gjerne vil få lov til å dele. Konsekvensen fra 20 år med WTO er at fokuset har blitt, at maten skal produseres billigst mulig, og at forhandlere skal tjene på det. Dette er en av de viktigste grunnen at vi er imot, at WTO blander seg på denne måten opp i matproduksjon og favoriserer de produsenter og internasjonale bedrifter som produserer uten å ta ikke hensyn til miljøet, matjord, arbeidere eller andre ressurser.

Det handler om å produsere mest mulig på rimeligst måte. Dermed får de lov å selge sin «mat» overalt i verden.

Tilgang til trygg mat og retten til å produsere den, er en av våre viktigste menneskeretter. I tillegg er det et spørsmål om å ta vare på godt fungerende samfunn, og et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Matsuverenitet tilsier at strømmen av matproduksjon skal være i hendene på folk, ikke multinasjonale selskaper. Motstanderne av WTO må fra nå av jobbe for en alternativ, der lokal matproduksjon og handel står sentralt. Svaret på dette er å få lov til å produsere for det lokale markedet, om nødvendig med statstilskudd. Og ja, det innebærer at man må bort med eksportstøtten. Svaret er småskala matproduksjon og agroøkologi.

Det er ikke mulig å forklare detaljene om WTO avtalen i ett avisinnlegg. Men som en småbruker fra Indonesia sa forrige uke «Vi trenger ikke å vite alle detaljer, vi kjenner meningen og vi føler konsekvensene på kroppen».

I Nairobi har jeg opplevd en felles forståelse for at det er noe grunnleggende feil med handelsavtalene i forbindelse med WTO. Hele uken var jeg i lag med representanter fra småbrukerorganisasjoner fra hele verden, som til sammen representerer hele 200 millioner medlemmer! Jeg representerte NBS (Norsk Bonde – og Småbrukerlag) og ECVC (European Coordination Via Campesina), som er en del av den verdens omfattende småbruker organisasjon LVC (La Via Campesina). NBS er medlem i LVC. Ikke bare med for å vise solidaritet. Småbrukere og bønder i Norge kan også bli rammet av urettferdige handelsavtaler, og jeg mener Norge burde stått sammen med de land som vil beskytte sin egen matproduksjon til innbyggere, som de fleste utviklingsland sliter med på grunn av urettferdige handelsavtaler.

I de 20 år nå vi har levd med WTO, kan vi konkludere at det har gått veldig hardt ut over småbrukere i utviklingsland. Det er viktig å nevne at 70 prosent av matproduksjonen er fortsatt produsert på småskalamåte. Vi er avhengig av denne matproduksjonen. Regjeringen mener vi har fått et godt resultat i WTO-forhandlinger og at det er viktig å styrke WTO som organisasjon. Det høres fint ut, men vi har et stort ansvar for rettferdig handel og matproduksjon. Hvorfor gir vi bistandsstøtte når vi er med i å lage avtaler som er til fordel av internasjonale store bedrifter og i-land mens de utnytter eller ødelegger småskala matprodusenter og ressurser i u-land?

Japan har 778 prosent importtoll på ris. Det har de forhandlet fram, med krav at Japan kjøper 300 tonn med billig ris på verdensmarkedet. For å beskytte den innenlandske markedet mot risimport, gir de den billige risen som bistands midler til andre land. Dette ødelegger igjen innenlands markedet til landet som får risen. Bøndene i disse landene klarer selvfølgelig ikke å produsere gratis, havner i en gjeldsspiral, og mister alt. Det som ble nevnt som en av de viktigste resultater av forhandlinger i Nairobi er å fjerne umiddelbart eksportstøtte for bomull i i-land, og fra 1. januar fra u-land. Småbrukerbevegelsen er langt fra fornøyd med avtalen, men disse småseierne kan vi være stolte av.

I Norge møter innenlands behov for melk konkurranse fra stadig større import. Samtidig som bortfall fra eksportstøtte vil ramme eksport av Jarlsberg og dermed melkebønder i Norge. Dette sier noe om kompleksiteten av WTO. Når vi kutte ut eksport subsidier, må vi samtidig får lov å beskytte vår egen marked og bønder. Vi, i Norge burde oftere stå sammen med u-land, og stå i lag for en rettferdig matproduksjon og handel. Vi har nemlig de samme interesser som matprodusenter i u-land og mange andre land: I NBS kjemper vi for retten og plikten til å produsere mat på lokale ressurser i Norge. Dette er også til det beste for alle norske forbrukere.

Marielle de Roos

leder Nordland Bonde og Småbrukarlag

Verdens handelsorganisasjon, WTO, avholdt rett før jul sitt 10 ministermøte. Kronikkforfattere er leder i Nordland BSL og var til stede under konferansen.

Et sterkt landbruk innebærer at man må bort med eksportstøtten. Svaret er småskala matproduksjon og agroøkologi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags