Det gode liv i byen

Av

Skal Bodø bli en by for det gode livet, må den bli en by for smarte mennesker, ikke smart teknologi.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi jakter alle på det; det gode liv. For noen forblir det en evig jakt på tilværelsens Moby Dick, andre finner roen og lykken tidlig i sitt gode liv.

«Det gode liv er en samling av lykkelige øyeblikk», hevder den amerikanske motivasjonseksperten Denis Waitley, og han har et poeng.

Det gode liv leves i hverdagen, i de mange øyeblikk som til sammen danner et livsløp. De trenger ikke alle være like lykkelige, tvert om. Litt motgang hører med, men summen må oppleves som større og bedre enn hvert enkelt øyeblikk for seg.

De fleste av oss lever våre hverdagsliv på ett, avgrenset sted. Selv de som reiser mye har noe å komme «hjem» til.

Dette stedet kan skifte med årene, men ingen kan leve sine liv i et mellomrom, vi lever alltid i et spesifikt rom.

Det rommet påvirker oss, påvirker hverdagens mange øyeblikk, og gjennom det hvorvidt vi kan realisere drømmen om det gode liv for oss selv og våre nærmeste eller ikke.

Hva dette gode livet rent konkret innebærer vil variere fra menneske til menneske, men forutsetningene for å kunne skape det er nokså like.

Det handler i stor grad om kontroll, om følelsen av at det vi selv gjør påvirker hvordan vi kan leve våre liv.

Dette skjer åpenbart best i små enheter, forutsatt at disse enhetene gis en stor grad av autonomi.

Deri ligger slitestyrken til tette enheter som familien og grenda. Og uroen når krefter utenfra griper for sterkt inn i deres mulighet for selv å påvirke framtida, enten det er gjennom lovgivning eller sentralisering.

Dette skaper en følelse av fremmedgjøring, og den følelsen er sterkt økende i dagens samfunn. Ikke bare på ei landsbygd som føler at stadig mer makt sentraliseres vekk, den er like tilstedeværende i storbylivet.

En steigværing føler neppe mer avmakt overfor «Oslo-makta» enn det de som bor på Grorud gjør. For «Oslo» er ikke et geografisk sted i denne sammenheng, det er en tilstand.

Slik «Bodø» og «Fauske» også er det for de som ikke har tilgang til maktens korridorer. Ja, avstanden til de som, bestemmer er antakelig enda større i disse byene enn i små kommuner. I hvert fall når det gjelder den lokale makta.

Hvis vi aksepterer at det gode liv er lettest å oppnå i små, autonome enheter bør det bety noe for hvordan vi strukturerer de rommene vi bebor. Og det er mulig, selv i store byer.

Det handler om å planlegge for en byutvikling som streber mot å reintegrere byfunksjoner, for så å spre dem utover til de geografiske sektorer man velger å dele byen inn i. For så å gi disse bydelene og nabolagene mer makt.

En av de viktigste følgene av bilismens framvekst var desintegreringen av byene. Mens man før bodde, jobbet og festet i samme nærmiljø, muliggjorde bilen en spesialisering der man bodde ett sted (det som ble til forstedene), jobbet et annet og gikk ut for å spise, drikke og oppleve kultur et tredje.

Dette rev i stykker det organiske samholdet mellom mennesker som delte ikke bare samme bosted, men også felles opplevelser av arbeid og fritid.

I den grad samhold gir styrke, svekket dette også den krafta som lå i nærmiljøet til fordel for en mer sentralisert makt.

Om noen år er Bodø i gang med å bygge en helt ny bydel. Det gir unike muligheter for å realisere denne måten å tenke på.

Så langt har fokus i alt for stor grad vært på smarte, teknologiske løsninger. Men teknologi kan aldri være et mål i seg selv, og den er kun smart hvis den øker innbyggerne muligheter for å leve det gode liv.

Men Bodø trenger ikke vente på den nye byen, Bodø bør ikke vente på den nye byen!

For byen som allerede eksisterer trenger desperat til en oppgradering når det gjelder byutvikling på det god livs premisser.

Det betyr en overføring av kontroll over eget byrom til bydelene, alt fra større enheter som Mørkved og Hunstad ned til gatetun og nabolag.

Det betyr en reintegrering av funksjoner og oppgaver. At sentrum igjen er i ferd med å bli et bosted er positivt, men ennå har vi ikke begynt å flytte arbeidsplasser og utesteder ut i bydelene.

Det er ikke lett å få dette til å skje, men andre har klart det. Da jeg bodde i Oslo på 1980-tallet skjedde nesten alt i sentrum, bydelene var bare steder der man bodde.

I dag finnes det et utall bydelspuber og bydelskafeer, det finnes arbeidsplasser og folk kan leve hele, gode liv i sin egen bydel uten for mye innblanding fra sentrumsmakta.

Det har vært en bevisst politikk, og den politikken trenger vi i Bodø også. Da bygger vi en smart by her og nå, og ikke en gang i framtiden.

Da bygger vi også en by for smarte mennesker, ikke smart teknologi. Og det er en forutsetning for at Bodø blir en en by for det gode liv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken