Det er opp til oss selv å gjøre noe med verden. Elitene som tjener på dagens situasjon vil ikke lede an

Av
DEL

AproposDet rumler der nede; i folkedypet. En følelse av frustrasjon og forbannelse brer seg, rettet mot det mange opplever som elitenes overstyring av ens eget liv.

Disse følelsene er i ferd med å definere den politiske kampen. «Populisme» kalles det av de som ikke liker utviklingen. «Folkelig opprør» av de som liker den.

Uansett omfavner utviklingen en rekke fenomener, og det som stort sett forener dem er følelsen av økende forskjell mellom det livet vi selv ønsker å leve, og det livet vi påtvinges av andre.

Nå er det intet nytt i at det er elitene som styrer - det er en grunn til at de kalles eliter - ei heller i det at vi ikke fritt kan velge hvilke liv vi vil leve.

Det nye er at de problemer dette skaper føles langt mer truende enn før. Enten vi snakker om økt innvandring, eller økte utslipp av CO2.

Denne følelsen av at selve grunnlaget for vår lykke er truet, er økende i store folkegrupper. Samtidig som stadig færre finner svaret på utfordringene i en tilbakevending til «normaliteten», til verden slik den var.

Vi ser det klarest i den amerikanske valgkampen, der det politiske sentrum er i ferd med å utraderes.

Slik at kampen pr. nå ser ut til å ville stå mellom en kandidat som vil «innføre fascisme», og en som vil «innføre kommunisme». Om vi skal tro retorikken.

Det som skjer truer selve fundamentet i vårt demokrati. For når politiske motstandere ut-definerer hverandres «gode vilje», forsvinner alle ønsker om kompromiss.

Går man ett skritt videre, og tillegger dem en «ond vilje», forsvinner også behovet for å følge demokratiets spilleregler. Da må motstanderen stoppes, uansett hvilke midler som må til.

Slik sett er det å de-legitimere ens politiske motstandere første steg på vei mot å akseptere diktaturet.

Men kriser har den egenskap at de både skaper problemer og muligheter.

Utviklingen etter finanskrisa har skapt et engasjement på grasrota som vi ikke har sett maken til på svært lang tid.

Her snakker jeg ikke om Facebook-grupper og Instagram-kampanjer. Jeg snakker om folks forsøk - i virkelighetens vanskelige verden - på selv å ta kontroll over eget liv og lokalsamfunns framtid.

Jeg snakker om mennesker med en forståelse av at vi ikke kan fortsette som før, og at det er opp til dem selv å gjøre noe med det. De eliter som tjener på dagens situasjon kommer ikke til å lede an.

Mandag samlet organisasjonen "Rethinking Economics" Litteratursalen i Stormen bibliotek til debatt om bærekraftig økonomi. En av innlederne var Norges ledende ekspert på økologisk økonomi, professor Ove Jakobsen ved Nord universitet.

Han slo an en optimistisk tone, etter først å ha slått fast at vi ikke kan fortsette som før. Den gamle normaliteten er død, nå handler alt om hva vi vil erstatte den med.

Jakobsens budskap er at det på mange måter er opp til oss selv, og viste til en rekke eksempler over hele verden på lokalsamfunn der folk selv griper fatt i sin situasjon og initierer endring.

Dette er ingen ny tankegang. Den bygger i stor grad på gamle utopiske og anarkistiske tankesett, der revolusjoner bygges nedenfra.

På 1800-tallet ble det opprett en serie utopiske lokalsamfunn, i USA 80 på 1840-tallet alene. De fleste av dem ble kortlevde og brøt ofte sammen av pengemangel eller indre strid.

Årsaken var i stor grad at de var drevet av en isolasjonistisk tendens, det handlet mer om å beskytte medlemmene mot storsamfunnets påvirkning, enn selv å påvirke storsamfunnet.

Det handlet mer om å sikre seg en livbåt, enn å ta kontroll over skipet og styre det unna havariet.

Det betyr ikke at det samme vil skje i dag. Ideer er mer smittsomme nå enn noen gang før, ikke minst på grunn av sosiale medier.

Uansett er dette en påminnelse om at økt folkelig engasjement stort sett er av det gode, selv om det også undergraver etablerte institusjoner.

Og at det finnes en vei fra frustrasjon og forbannelse til framtidstro. Bare mange nok vil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags