Datasikkerhet og norsk naivitet 2

Av
DEL

LeserbrevDet pågår for tiden en hektisk og viktig diskusjon rundt oppgraderingen av mobilnettet til G5 standard. Dette er langt ifra en handelspolitisk sak. Det er først og fremst en alvorlig sikkerhetspolitisk sak. Det er snakk om nasjonenes selvstendighet og råderett der ytringsfrihet og riktig og sikker informasjon står sentralt. Kan vi akseptere at andre og fiendtlige nasjoner styrer og kontrollerer meningene og bestemmer hva som presenteres på offentlige kanaler og sosiale medier? Dette er det sentrale spørsmålet ved eventuelt å tildele kinesiske Huawei ansvaret for utbyggingen av G5 nettet. I høyeste grad et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsspørsmål.

Flere land vurderer nå om det en mulig å ivareta nasjonens kommunikasjonssikkerhet ved å la kinesiske Huawei bygge ut mobilnettet all den tid det er kjent at Huawei i Afrika overfører alle data til kinetiske etterretningsmyndigheter. Likeledes er det kjent fra åpne kinetiske kilder at alle kinesiske selskap er pålagt å gi etterretningsinformasjon til deres etterretningstjeneste. Da grunnleggeren av Huawei, Ren Zhengfei, ble intervjuet av Euronews forrige uke var han krystallklar på at USA ville tape den elektroniske kampen i Asia, og han var like klar på at Huawei ikke ville kompromittere noen informasjon fra en kinesisk utbygging i utlandet. Det må legges til at Zhengfei i dette tilfellet nok uttalte seg som et sentralt medlem av kommunistpartiet og ikke som en forretningsmann. Mange land blant annet USA, England, Frankrike, Tyskland vurderer nå sikkerheten ved en eventuell kinesisk utbygging. Det meldes nå at Huawei har saksøkt amerikanske myndigheter for brudd på internasjonale konkurranseregler når de utestenger selskapet. Det er umulig for amerikanerne å begrunne dette som etterretningsfrykt, da de da vil måtte røpe sine kilder og hvor godt de kjenner til kinesisk etterretning. De må utestenges på handelspolitiske grunner. Norge vurderer også denne sikkerhetsrisikoen, og de vil fortsette å vurdere til de nevnte landene har avklart sin posisjon. Dersom alle sier nei til Huawei vil kanskje Norge si det samme. Men bare kanskje, for det er meget sannsynlig at Kina vil innføre handelspolitiske sanksjoner overfor Norge.

I denne sammenhengen er det interessant hva Frankrikes president Emmanuel Macron hevdet i sitt politiske manifest av 4. mars. Da sendte han ut en politisk visjon om et styrket EU til alle 28 medlemsland på deres eget språk. Han kalte manifestet «European renaissance». Det var et føles ladet forsvar for et samlet Europa. En advarsel mot krefter som arbeider hardt for å splitte og svekke Europa, ikke minst fra fiendtlige eksterne krefter. Her skal kort nevnes to av seks hovedpunktet, alle en alvorlig advarsel mot utenlandsk infiltrasjon, manipulasjon og trusler.

Macron hevder at Europa hadde ikke vært så nødvendig siden andre verdens krigen som nå, men samtidig har Europa heller ikke vært i like stor fare som nå. Han argumentert for en europeisk organisasjon med eksperter fra alle stater for å beskytte EU mot cyberangrep og manipulasjoner. Her viste han til utenlandsk manipulasjon ved flere valg. Videre argumenterte han for et forbud mot finansiering av politiske partier fra utlandet.

Og spørsmålet er og blir hvordan forholder Norge seg til disse problemene. En liten nasjon som ikke har kapasitet eller kompetanse til å ivareta landets sikkerhetsutfordringene alene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags