Da Stortinget lukket øynene for sin egen lov

La oss beholde FM-signalet!

La oss beholde FM-signalet! Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL
«§1: Det skal arbeides for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. Det skal likeledes arbeides for å unngå avfallsproblemer».

Leserbrev

Et berg av fullt ut brukbare FM-radioer – mellom 8,5 og 20 millioner enheter, skal snart samles inn, transporteres over lange avstander og destrueres. Mer enn 57 000 tonn – eller 100 000m3 – høyverdig radioteknologi skal sluses inn som EE-avfall. Formidable beløp skal skifte hender, millioner av bilradioer og trafikkfarlige adaptere skal monteres. I mastene landet rundt erstatter plasskrevende DAB-sendere den driftssikre FM-basen.

Svært mange av FM-mottakerne i de tusen hjem skriver seg fra norsk radioindustri sin storhetstid med Tandberg og Radionette i front. Selv om dette var – og er – enestående kvalitetsprodukter som fortsatt er brukbare, er det få som kjenner innholdet av kjemiske stoffer på komponentnivå i disse apparatene. Helse- og miljøbevisstheten på 70–80 tallet var på et vesentlig lavere nivå enn i dag, og tanken på en framtidig, miljømessig forsvarlig destruksjon av apparatene var neppe påtenkt hos produsentene den gang. Mange av disse lydproduktene inneholder en «cocktail» av legeringer og kjemikalier – som blir utfordrende for gjenvinningssystemet.

Fra den første FM-senderen ble satt opp på Voss i 1954, har FM-båndet spredd glede til sine lyttere; med en fantastisk lydkvalitet, sine stabile sendinger og suverene dekning. NRKs marionett-selskap i form av Digitalradio Norge, har tatt innersvingen på imbesile stortingsrepresentanter, og får dem til å gå i front for en «bruk og kast»-filosofi som uten sammenligning er oppsiktsvekkende – selv i internasjonal sammenheng.

Stortinget har ikke engang vurdert det miljømessige aspekt ved sitt vedtak – ikke så mye som en konsekvensutredning er foretatt. Man stoler på at Avfallsforskriften §1 og det tilhørende EE-systemet skal håndtere et formidabelt volum radioteknologi som meget godt kunne levd i nye 60 år.

På spørsmål uttaler Miljødirektoratet seg som følger: «Når en stor aktør velger å bytte ut store deler av sitt utstyr og foreta en stor teknologiendring så får det konsekvenser for miljøet». Miljødirektoratet er klinkende klar på at dersom man skal kunne fastlegge de fulle effektene av endringene (innfasing av DAB), ville det måtte gjøres en totalvurdering der man sammenligner miljøeffektene ved fortsatt bruk av FM-nettet med miljøeffekten som følger av overgangen til DAB-radio.

Direktoratet sier videre: «Vi har ikke gjort slike vurderinger. Vi kan ikke kommentere hvilke vurderinger som er gjort av Stortinget under deres behandling av denne saken, og hvorvidt relevante departement er blitt involvert i dette arbeidet». Stortinget prøver å hoppe over sin egen skygge og har selvfølgelig sett bort fra Nasjonale Miljømål: «4.3 Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten (BNP), og ressursane i avfallet utnyttast best mogeleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting». I målingen pr. mai 2016 ligger avfallsmengden i Kongeriket skyhøyt over BNP, og det Nasjonale målet kan overhodet ikke nås. Det er før DAB-representantene på Tinget – med sitt eget, dramatiske avfallsbidrag, fullstendig undergraver enhver framtidig mulighet til å nå det fastsatte miljømålet.

Ett av de tre vilkårene for innføring av DAB, var at denne må gi merverdi for lytterne. Det er ikke utenkelig at NRK selv og deres stråselskap, har en oppfatning av at merverdi kùn handler om kvantitet – snarere enn kvalitet. Én DAB-kanal for opera, én for 70 talls rock, én for gjenbruk av «tjue spørsmål» og én som henter litt her og litt der, oppleves ikke som «merverdi» for lytterne.

DAB betyr (i forhold til dagens FM-sendinger) en vesentlig reduksjon i lyttekvaliteten, frekvensområdet i musikk blir dårligere jo flere kanaler som DAB-senderne formidler, og den unike stereo-opplevelsen forsvinner. Ferske undersøkelser viser også at DAB-dekningen er langt fra å nå FM-båndet på mono kapasitet! Og det er slett ikke merverdi når turistnasjonen Norge ikke kan tilby sine nesten 10 millioner årlige, gjester radiodekning. I et perspektiv der det er et uttalt politisk mål at norske arbeidsplasser skal ha en særlig vekst innen reiseliv, vitner det ikke akkurat om sylskarp dyktighet når de samme politikerne samtidig undergraver muligheten til radiolytting, vær- og veiinformasjon for våre turister og utenlandske transportører.

For oss som er positive til gjenbruk og etter fattig evne prøver å begrense belastningen på natur og miljø, er det forstemmende å oppleve stortingsflertallets ufattelige sløsing med ressursene og hvordan lisensorganet NRK velter kostnader over på den vanlige skattebetaler. Det minner samtidig om en intellektuell nedsmelting når vedtaket om total kassasjon av FM-nettet fullstendig overser den mest grunnleggende paragrafen i forurensningsloven.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags