Uten sosial boligbygging blir Bodø sentrum en steril bydel for de gamle og rike

Av

Bodøs heisekraner danser videre, mot en skyline i stadig endring. 2019 var et rekordår for nye byggeprosjekter, og trenden fortsetter inn i 2020.

DEL

AproposI AN nylig la byplansjef Anne Lise Bolland fram en oversikt over brikkene i puslespillet som skal bli til nye Bodø sentrum; en grønn park bak rådhuset, flere hoteller, stadig nye boligblokker, skole, klatrehall.

Rekka er lang og puslespillet blir stadig mer konkret. Men én viktig brikke mangler. Ett, hvitt felt midt i det hele er fremdeles ikke fylt ut; boliger for andre enn de rike og veletablerte.

Det norske boligmarkedet fungerer stort sett godt. Det bygges mange nye boliger, standarden er god og omsetningen høy.

Slik sett gjør boligmarkedet det markeder er gode på; det leverer og distribuerer varer og tjenester på en effektiv måte.

Men det svikter også der markeder gjerne svikter; på fordeling og økonomisk likhet.

Uregulerte markeder beveger seg over tid alltid i retning av den sterkeste rett, med økt ulikhet blant kjøperne og økt monopolisering blant selgerne som resultat.

Boligene i Bodø sentrum er blant de dyreste i landet. Det er en tendens som forsterkes av prisnivået i de nye prosjektene vi har fått - og vil få i løpet av 2020.

Dette er naturlig i ethvert marked; kjøpekraften i Bodø er høy og utbyggernes oppgave er å tjene penger på sine prosjekter.

Konsernsjefen Daniel Kjørberg Siraj skrev før jul i OBOS-bladet at «Norge trenger en sosial boligpolitikk».

OBOS - og NOBL her i Bodø - ble i sin tid etablert ut fra tanken om at også helt vanlige folk i Norge skal kunne kjøpe sin egen bolig.

Et av prosjektene i Bodø som vil stå ferdig i løpet av året er nettopp NOBLs «Ramsalt». Prisnivået der vil neppe bidra til at det blir «helt vanlig folk» som flytter inn.

Dette er ikke ment som noen kritikk av NOBL, de bygger en rekke andre boliger med en helt annen pris.

Poenget er at selv borettslagsboliger - en gang definisjonen på sosial boligbygging - er i ferd med å bli for dyre for folk flest.

Nå kan det innvendes at det ikke er noen menneskerett å bo sentralt. Man skal ikke langt ut fra Bodø sentrum før boligprisene faller drastisk, og man kan få et helt hus for det en liten leilighet i Sjøgata koster.

Dette er åpenbart korrekt, men bommer på poenget. Behovet for billigere boliger i sentrum skyldes ikke hensynet til boligkjøperne, men til sentrumsutviklingen.

Et sentrum der kun rike, eldre mennesker uten barn har råd til å bosette seg blir et fattigere sentrum. Også for de rike og gamle uten hjemmeboende barn.

Bydeler strukturert etter økonomi, alder, sosial status blir sterile bydeler. Mens variasjon og mangfold sikrer levende samfunn.

OBOS-sjefen har derfor rett; Norge - og Bodø - trenger en ny sosial boligpolitikk.

Både for å redusere de raskt voksende klasseskillene boligmarkedet er hoveddrivkraften i, og for å sikre mer levende bysentra.

Det er heller ingen motsetning mellom dette og en i hovedsak markedsstyrt boligsektor.

Det krever bare at noen tar et initiativ, og at man får med seg andre på et bredt samarbeid; kommuner, banker, boligbyggere.

Det var dette samarbeidet som skapte den sosiale boligbyggingen i tidligere tider, og selv om verden ser helt annerledes ut i dag er aktørene fremdeles de samme.

Hovedansvaret for å dra i gang et samarbeid som dette ligger åpenbart på Bodø kommune. Noe har skjedd, men det er mest blitt med snakket.

Både banker og utbyggere bør ha interesse av å være med. Bankene frykter en mulig gjeldsbombe, utbyggerne - i hver fall i Bodø- når snart taket når det gjelder de dyreste boalternativene.

Det er også mulig å tjene penger på mindre og billigere prosjekter, om man får med seg kommuner og banker.

Så egentlig er dette den beste av tider for å satse sosialt.

Og det haster. Jo flere av bitene i puslespillet som legges, jo mindre blir den hvite flekken.

Til den plutselig er helt borte, og alt blir svart for Bodø sentrum.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags