Ny by, ned på jorda

Illustrasjon av planområdet for den nye bydelen, der også ei skisse av reguleringsplanen for nye Bodø lufthavn og ei kartskisse over bydelen Mørkvedmarka er lagt inn i samme målestokk. Hernes er i areal på størrelse med Mørkvedmarka. Planprogrammet for Hernes antyder inntil 15 000 boliger i bydelen, mot Mørkvedmarkas ca. 2 500.

Illustrasjon av planområdet for den nye bydelen, der også ei skisse av reguleringsplanen for nye Bodø lufthavn og ei kartskisse over bydelen Mørkvedmarka er lagt inn i samme målestokk. Hernes er i areal på størrelse med Mørkvedmarka. Planprogrammet for Hernes antyder inntil 15 000 boliger i bydelen, mot Mørkvedmarkas ca. 2 500.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Frigitte arealer gir unike muligheter i Bodø, et sjeldent tilfelle i nasjonal sammenheng.

DEL

Kronikk«Ny by – Ny flyplass» er en spennende visjon. Men for mange har tanken kanskje vært noe svevende. Nå starter de formelle planprosesser. Da blir perspektivene mer jordnære og folk flest kan lettere delta i diskusjonen.  

Byutviklinga de siste tiårene har hatt skiftende forutsetninger. Bodø kommune har spilt med de kortene som har vært tilgjengelig til enhver tid. Dette har ført til en langstrakt bymessig bebyggelse, fra Løpsmark t.o.m. Tverlandet. Byformen har noen ulemper, men også sine fordeler ei lang kontaktflate til marka, med utsikt og sjøen i front. Her bor det i 2018 rundt 48 000 mennesker, halvparten øst for Skjæringa og nord for Bratten. «Byen» er altså noe langt mer enn Sentrum og Rønvik. Bydelene har etter hvert fått et variert innhold og service i nærmiljøene. Folk har sine preferanser og mange valgmuligheter i forhold til bosted. Mange Bodøværinger vil trolig sette disse kvalitetene høgt oppe på liste i spørsmålet om en «attraktiv by».

Jeg forstår bybegrepet i slagordet «Ny by – Ny flyplass» som å innpasse en ny bydel i og omforme hele byutviklingsområdet som følge av flyttinga av lufthavna. Dette i lys av nye forutsetninger og teknologiske muligheter for å skape trivsel og kvaliteter for mennesker og virksomheter over flere generasjoner. Rapporten «Ny by – Ny flyplass. Alternativer for byutvikling ved bygging av ny flyplass i Bodø. Asplan Viak/Nordic 2015 gir en helhetlig framstilling av utviklingsperspektivene og mulighetene. Rådgiverne sier at: «Når deler av flyplassområdet frigis, kan et område på 2 600 dekar gi plass til byens behov for nye boliger og arbeidsplasser de kommende 50 år». Det er i 2065 regnet med 90 000 mennesker i Bodø. 80 % av tilveksten legges til den nye bydelen som da rommer 12 500 boliger og 15 000 arbeidsplasser, arealer til skoler og offentlige tjenester. Rådgiverne har tatt godt i på alle måter. Greit nok i den samfunnsøkonomiske analysen av flyplassalternativene. Men spørsmålet er om man havner utenfor både målestokk og mål for en realistisk, ønsket byutvikling.

Frigitte flyplassarealer gir unike, sentrumsnære utviklingsmuligheter i Bodø, både sett i forhold til fortid og framtid. Et sjeldent tilfelle i nasjonal sammenheng og også interessant for fagfolk utenfor Norge. Sammenlignbare tilfeller finner vi på Fornebu der en revidert kommunedelplan gir en relevant tilnærming for Bodøs planlegging (3 100 dekar, inntil 11 000 boliger, 30 000 arbeidsplasser). I Berlin ble den nesten 4 000 dekar storee Tempelhof-flyplassen avviklet for 10 år siden. Dette frigjorte arealet brukes som aktivitetspark ut fra lokale behov og prioriteringer.

Programmet for planarbeidet i den nye bydelen er nå til behandling. Her trekkes det opp mål og rammer for arbeidet som vil gå over flere år. Da kan det være greit å ha en kjent referanse for ulike grep. Her trekker jeg fram Mørkvedmarka på 2 500 dekar brutto, som i 2018 huser 6 000 mennesker i ca. 2 500 boliger (inkl. studentboliger), universitetscampusen og bydelsservice. Mørkvedmarka ble planlagt midt på 1970-tallet. Utbyggingen startet på slutten av 1970-tallet. Bydelen har vokst fram over 40 år. Den er nå over ungdomstida og fortsatt i utvikling.

Mot dette baktepper følger 11 konkrete innspill:

  1. Det bør tydeliggjøres at hele byen Bodø (fra Løpsmark til Tverlandet) skal fornyes de neste tiårene, ikke bare den nye bydelen. Dermed må planleggingen på Hunstad Sør, i Bodøsjøen m.v. også legge til rette for nye, smarte løsninger.
  2. Gi den nye bydelen et navn. Det vil være vanskelig å unngå Hernes ettersom det meste av arealet ligger på de gamle gårdene Indre og Ytre Hernes.
  3. Funksjonsdeling og servicestrukturen («romprogram») i byområdet bør revurderes. Hernes får en størrelse og et innhold der nye funksjoner også skal betjene hele Bodø og omlandet. Det ligger spennende gjenbruksmuligheter i dagens anlegg. Hernes skal på sin side inngå i en funksjonell og miljømessig helhet. Stormyra blir et geografisk midt- og tyngdepunkt som også bør forsterkes som møteplass, ikke minst knyttet til moderne handel og kulturopplevelser.
  4. Jeg støtter helhjertet kommunens forslag om en internasjonal arkitektkonkurranse for utformingen og innpassing av Hernes i bystrukturen. Konkurransen om Mørkvedmarka var et vellykket eksempel på å engasjere ulike fagmiljøer til å framskaffe grunnleggende ideer og utviklingskonsept. Nå er vi inne i en teknologisk brytningstid som gir særlige utfordringer og utfordringer. De fremste, flerfaglige ekspertgruppene kan dermed slippe til. Som bonus får man et kompetanseløft i det lokale miljøet.
  5. Premissene for den nye byen må legges av lokalmiljøet, rett og slett fordi det er vi som skal bo her og også betale regninga. Framtidige utviklings- og driftskostnader må i hovedsak dekkes av tomte- og boligkjøpere og folk flest. I tillegg kan man gjennom eksterne, offentlige tilskudd og samarbeidsavtaler gi løft og fart i nybrottsarbeidet. «Smart transport Bodø» er i så måte et utmerket eksempel. Jeg har for min del liten tro på at private velgjørere vil bruke pengene sine på smarte løsninger i Bodø. Det bør også legges en sunn skepsis til alle forslag og beslutninger der Bodøs innbyggere skal «redde verden» med marginale miljøløsninger for andres regning.
  6. Kjøp ikke mer rågrunn enn det som skal utbygges (nettoarealer). Forsvarsbygg ønsker naturlig nok best mulig betalt. De bør imidlertid behandles som andre. I Bodø skal rågrunn avhendes, til dels forurenset og bebygd med anlegg som må fjernes. Arealene skal dessuten byggemodnes.  Kommunen er planmyndighet og har forkjøpsrett. I Mørkvedmarka kjøpte kommunen bruttoarealer, helt opp til kraftlinja til en gunstig «utmarkspris». Store grøntarealer i og utenfor bebygde områder eies derfor av kommunen. I dag praktiseres mer kjøp av regulerte byggearealer. Sammenhengende friluftsområder erverves ikke. På Hernes vil det være betydelige strandarealer og grøntområder i støysonen mot den nye lufthavna. Mye av Hernes (utenfor ny lufthavn) ligger på Forsvarets grunn. Så mye som 25 – 30 % blir neppe bebygd. Dette arealet bør heller ikke erverves, subsidiært til en langt lavere (utmarks-)pris.
  7. Forventningene om boligpotensialet på Hernes bør tones sterkt ned, kanskje halveres. I planprogrammet antydes det inntil 15 000 nye boliger, noe som er mer enn antydningene i Asplan Viaks rapport. Det betyr en utnytting på nesten 15 boliger pr. dekar i gjennomsnitt. Hovdejordet har for eksempel ca. 7 – 8 boliger pr. dekar. De siste 10 årene er blokkandelen i nye boliger i Bodø på 40 %. Jeg tviler på at framtidige boligkjøpere står i kø for å flytte inn i en svært konsentrert blokkbebyggelse i (lille) Bodø. Dette gjelder spesielt barnefamilier. Boligtilbudet bør være konkurransedyktig i forhold til byer sørpå, både når det gjelder kvalitet og pris. Det ligger videre en usikkerhet mht utnytting av arealene inntil den nye lufthavna, både i forhold til flystøy og restriksjoner på byggehøyde. Så ser vi at Forsvaret fremdeles skal disponere ei flate ved den nye rullebanen. Da kommer spørsmål som: «Blir nissen med på flyttelasset?» Skal kampfly / F 35 operere fra Bodø i fredstid, under øvelser eller bare i krisetider? Hva betyr dette i så fall for støysonene?
  8. En høg (og urealistisk) boligutnytting vil presse rågrunnprisen opp. Da er det «på papiret» flere boligenheter som kan være med på å dekke tomte- og opparbeidelseskostnader. Samtidig kan man bomme grovt i forhold markedet, nærmere bestemt folks ønsker og behov. Kommunen som planmyndighet bør være nøktern, realistisk og innarbeide fleksibilitet i planverket og slett ikke ta en stor økonomisk risiko ved kjøp av (for) kostbar rågrunn. Kanskje man til og med burde spørre Bodøfolk / brukerne om deres preferanser?   
  9. Still høge krav til en estetisk og kvalitetsmessig utforming av Hernes. Her er det et betydelig forbedringspotensial i Bodø. Fornebus kommunedelplan er et godt eksempel på konkretisering av slike kvalitetskrav i utbyggingspolitikken.
  10. Mye av jordbruksressursene kan brukes på en bærekraftig måte. Innenfor planprogrammet er det betydelige produksjonsarealer, både innenfor flyplassområdet og omkring Rishaugen (mellom 1 000 og 1 400 dekar fulldyrka jord blir høstet). Det vil være god miljøpolitikk å bygge på det meste av dette arealet fordi man dermed «komprimerer» byen og sparer dyrka mark i andre deler av kommunen. Mye av matjorda kan bevares i grønt- / parksonen mot lufthavna som parsellhager og ved uttransport til aktive gårdsbruk utenom byen.
  11. Sporene etter en tusenårig historie bør tas vare på og synliggjøres i bydelen Hernes. Enn om man i den nye lufthavna satte av litt plass og omtanke for at både lokalbefolkninga og tilreisende fikk et innblikk i en unik byhistorie og en bosetting gjennom 10 000 år i naboskapet? Dette kunne bli et kjennetegn for lufthavna som skilte den positivt ut fra alle andre!

Det blir spennende å følge med i fortsettelsen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags