En by for mennesker

Et digitalisert samfunn trenger byrom for sosial konakt, som torvet i Bodø, mener Oddbjørn Paulsen.

Et digitalisert samfunn trenger byrom for sosial konakt, som torvet i Bodø, mener Oddbjørn Paulsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Smart City framstår som alt annet enn sjarmerende. Faren for monotoni er overhengende.

DEL

”Mennesket skal ikke være alle steds fra, mennesket skal være hjemmefra, og det skal være hjemme.”

      Knut Hamsun

Kronikk

Identitet, vite hvem man er og hvor en hører til, er viktig for de fleste mennesker. Og vi må føle oss velkomne der vi bor. Vi ønsker å trives.

Men Bodø er en by under endring - fortetting, høyhus, flere boliger i sentrum, Smart City. Flere innspill fra eldre bodøpatrioter viser at endringen kan være vanskelig å akseptere. Etterkrigsarkitekturen sine  krav til enhetlig utforming av tak og fasader svekkes.  Stadig større del av bysentrum fremstår i en ny form med høyhus og kjøleskapsarkitektur - glass og metall.  

Dette er et resultat av at dagens norske arkitekter ofte har liten eller ingen sans for at nybyggene skal spille sammen med de eldre omgivelsene. De nye byggene skal først og fremst fremstå i sin egenart. På en frittliggende tomt kan en skape unike bygg som operaene i Sidney og Oslo. Disse står godt alene. I et etablert gateløp er det vanskeligere.

Det er altså ikke bare fortettingen som gjør at gamle bodøborgere mener at byens sjel forsvinner. Det vi eldre imidlertid her har lett for å fortrenge er at etterkrigstidens Bodø ofte ble betraktet og beskrevet som for ensartet, kjedelig sammenliknet med Tromsøs sjarmerende mangfold og rot. Et mulig mål for en ny by vil være å utvikle en identitet uten at det blir en gjentakelse av monotoni.

Utfordringene i byutvikling er likevel ikke bare forholdet til det bestående og en videreføring av identitet.  Nybygg fordrer et sunt økonomisk grunnlag for å kunne realiseres. I dagens kostnadsbilde fordrer det høy utnytting av tomteareal. En fortetting er derfor uunngåelig, så fremt en ønsker endringer og vekst. Dette gir utfordringer til byplanmyndighetene. Til mulig trøst for byplansjefen, andre har hatt samme problem: Den romerske historiker Svetonius skildrer keiser Augustus sine vanskeligheter med å få byutviklerne i Roma til å holde fastlagte etasjehøyder og byggelinjer.

Enkelte har tatt opp om slik vekst er ønskelig. Etter mitt syn er det et noe underordnet forhold. Det som er viktig, er at en by må endre seg for å kunne møte samfunnet og menneskene sine krav til en by. I eldre tider ble byene etablert av forsvarshensyn, som maktsentra, religiøse samlingspunkter, handelsbyer, osv. I nyere tider har byene sin rolle i stor grad vært steder hvor en enkelt og nært kan komme i kontakt med forskjellige tjenester. Nå er vi sjelden i banken og i kommunehuset. Mange varer kan bestilles i netthandel. Vi utfører stadig flere av våre kontaktbehov digitalt hjemmefra.

Digitalisering, automatisering, robotisering forandrer våre handlinger, og dermed også  bybruken og selve byen. Det som gjenstår av kontaktbehov blir da desto viktigere å forsterke og utvikle – kulturdeltakelse og -opplevelse, sosiale sammenkomster, møteplasser. For å oppnå dette må vi skape trivelige byrom og bebyggelse. Der hvor identiteten svekkes, må det bygges opp en ny. Denne vil ikke kunne bli som gamle Bodø. Men Smart City vil, riktig planlagt, bli de oppvoksendes identitet. I de innledende skisser fremstår imidlertid Smart City som alt annet enn sjarmerende, et strengt teknologisk rutemønster med gatekryss velegnet for kjøretøyers forkjørsrett-/vikepliktregulering. Faren for monotoni er overhengende. Vi må ta lærdom fra Herodot (450 f.kr.) som klaget over at de nye hellenske byer langs kysten på Lilleasia er strenge og lite spennende - i forhold til gamle Atens varierte gateløp og bebyggelse.

For bytrafikk kan skje på mange måter. Motsetningen til gatekryssene ved kvadraturer er den arabiske kasbah, gangtrafikk i trange gater og i et tilsynelatende totalt kaos. Men klimatisk gunstig i varmen og meget menneskelig. Nå er tiden inne for å stoppe og tenke oss om. Automatisering av kjøretøyer, og særlig i kollektivtrafikk, gir nye og uanede muligheter for å droppe gatekryssarven. Kan denne automatiseringen endre bymønsteret til noe nærmere det kaotisk menneskelige. Altså gi oss byrom hvor vi kan møtes og oppleve sosial kontakt, som gir ly for Bodøs fremherskende vinder og som stedvis forbedrer vårt  til tider problematiske  nærklima. Og med en unik identitet. Dagens byplanleggere utfordres her.

Byen vår må by på mennesker og være menneskevennlig.

Les også: "Den etter mitt skjønn idiotiske motstand mot å innlemme jordene fullstendig i byutviklingen, er katastrofal for en harmonisk byutvikling"

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags