Bodø er som en pizza der bunnen er et sted, osten et annet og sausen Gud vet hvor

Av
DEL

AproposBesøk hvilken som helst by i Europa og du vil sannsynligvis finne at de deler av byen som ble bygget ut på 50-tallet er de minst attraktive.

Den gang handlet alt om rask oppbygging etter krigen, så historiske torg ble til parkeringsplasser, elver ble bygget inn og gjort om til bilveier, billige kontorbygg spratt opp der det før sto vakre, gamle bygninger og sjelløse forsteder ble bygget opp i byens utkant, skilt helt fra arbeidsplasser, kulturinstitusjoner og det sivile samfunn.

Bodø er et klassisk eksempel på en slik by: Et sentrum bygget svært raskt opp igjen, så nærmest frosset i tid, mens veksten fikk skje i forstedene.

Dette var lenge en vellykket oppskrift. Muliggjort av bilismens økende utbredelse og tilgang på billige hus av en kvalitet folk flest før bare kunne drømme om, la den grunnlag for en rask befolkningsvekst.

Men veksten kom med en pris; en utarming av sentrum og det urbane liv som tidligere preget våre byer.

Arkitekten Leon Krier har sammenlignet byers tradisjonelle nabolag med en pizzabit: Et nabolag er for hele byen det en pizzabit er for hele pizzaen; den enkelte del inneholder alle viktige elementer i helheten.

I forstedene derimot er elementene skilt og lagt langt unna hverandre; bunnen der, sausen her, osten et annet sted og skinken Gud vet hvor.

I dag jobber byer over hele verden med å samle pizzaen igjen. Så også Bodø, og fredag fikk en fullsatt litteratursal i Stormen bibliotek høre litt om hvordan det kan skje.

Det handler om å bygge tettere, smartere og «varmere», fikk vi høre fra lokale arkitekter og kunstnere. Å gi sentrum tilbake noe av sin funksjon, samtidig som vi fyller den med nye mennesker.

Det krever ikke nødvendigvis større ombygginger, det handler vel så mye om å fylle eksisterende steder, gater og plasser med nytt og mer levende innhold. Basert på menneskers, og ikke bilers behov.

Bak fredagens «Innsikt» står tunge aktører innen næring, forskning og forvaltning. De som har makt til å forme utviklingen av Bodø som by.

Det som er spennende nå er at de inviterer arkitekter og kunstnere til å peke ut en retning for denne utviklingen.

Samarbeid mellom kunstnere og arkitekter har alltid skapt ekstra kreative perioder i vestlig historie.

De sto blant annet sentralt i den italienske renessansen, og satte sitt evige preg på de palasser og kirker vi fremdeles valfarter til.

Når arkitekter og økonomer samarbeider, ender vi i stedet opp med parkeringsplasser og gatekjøkken.

Byer har eksistert i rundt 5.000 år. Helt fram til etterkrigstida vokste de stort sett fram på samme måte; de strålte ut i faste mønstre fra et sentrum.

Slik vokste også Bodø i sin tid ut av Hundholmen, og tross bombing og ødeleggelser befinner byens sjel seg fremdeles i de bygatene som stråler ut fra havet og innover vår forblåste halvøy.

Det ligger i gatemønsteret, i bygningene, i de åpne plassene. Det er her folk skal bo, og trives, dersom Bodø skal kunne utvikle seg som en moderne by.

Så det er på høy tid at Bodø samler ingrediensene i pizzaen igjen, før vi ender opp med å ete kartongen heller enn innholdet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags