EIENDOMSSKATT - ET KOMMUNALT SUGERØR INN I VÅR PRIVATØKONOMI

Av
DEL

Leserbrev I Norge har vi hatt eiendomsskatt siden 1200-tallet. Siden midt på 1800-tallet har eiendomsskatten blitt en av de viktigste skatteinntektene for kommunene, og i økende grad for kommuner med skakkjørt/dårlig økonomi de siste år.

Ca. 250 kommuner, eller ca. 60 % av landets kommuner har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Kommuner med «skakkjørt» økonomi er sterkt representert blant disse.

Beregning av eiendomsskatt av f.eks. fritidseiendommer skal skje på bakgrunn av taksering – som kan gjøres hvert 10. år - basert på antatt markedsverdi.

Det er anledning til å beregne skatten på grunnlag av 100 % av antatt markedsverdi, men de fleste kommuner «legger» seg lavere – til ca. 50 % av antatt markedsverdi – og også praktiserer bunnfradrag i forhold til taksert markedsverdi.

Inntil 2019 har maksimal skatt vært satt til 7 promille av verdisettingen. Regjering/Storting har vedtatt at skatt f.o.m. 2019 skal være max 5 promille av verdisettingen – dette på bakgrunn av at eiendomsskatten er ansett som usosial, og ikke tar hensyn til økonomi, boforhold etc. for eierne.

Eiendomsskatt er i realiteten en årlig dobbel- eller trippelbeskatning av midler den jevne nordmann har brukt til egen bolig, hytte etc. - avkrevd av den kommune der man eventuelt er registrert som eier av et byggverk som er 15 m² eller større, er plassert. Type byggverk er underordnet – det meste skal skattlegges, enten det gjelder eneboliger, hytter, skogsbuer, garasje eller uthus. Standard/tilstand og grad av kommunal infrastruktur av nevnte bygninger har liten/mindre betydning.

Selv eier jeg en fritidseiendom i Steigen kommune – beliggende på et sted som mangler alt av infrastruktur som f.eks. veier, vann, avløp etc. i kommunal regi.

Steigen kommune innførte i 2009 eiendomsskatt på boliger/fritidseiendommer i hele kommunen – basert på en forutgående taksering. Skattesatsen ble satt til 7 promille av nevnte verditaksering – på grunnlag av 100 % av taksert markedsverdi, og uten bunnfradrag.

Ikke nok at nevnte kommune verdisetter/skattlegger bygninger på slik fritidseiendom – nei, også grunnen/tomten slike bygninger står på kreves skattlagt særskilt.

Slike fritidseiendommer – som min – har ofte en festekontrakt, basert på såkalt «punktfeste» i forhold til fradelingsvedtak.

Slikt «punktfeste» er ikke relatert til et bestemt areal, men den alminnelige oppfatning er at slikt punktfeste tilsvarer 1 000 m² - altså en absolutt romslig tomt for både bolig og hytte.

Steigen kommune bryr seg ikke om slik almen oppfatning, men fastsetter at min fritidsbolig på 67 m² med uthus på 27 m² er plassert på/trenger et areal tilsv. 2 000 m², og de verdifastsetter/skattlegger i forhold til det.

Så - etterat Storting/regjering i sitt budsjett for 2019 fastsetter at maksimal eiendomsskatt i 2019 skal reduseres fra 7 – 5 promille; hva gjør Steigen kommune da for å kompensere for tapte inntekter i forhold til nevnte begrensinger?

Jo, de foretar en retaksering; som de formelt kan gjøre etter 10 år, og øker glatt markedsverdien på min nevnte fritidsbolig m/uthus med 100 % - som er et tall som er enkelt å behandle.

For beregnet tomt i forh. til ovenstående øker de verdien med 150 % – fortsatt uten noen form for reduksjon i forh. til antatt markedsverdi, eller bunnfradrag. Nok en økning som er enkel å beregne.

Resultatet, for mitt vedkommende, er at eiendomsskatten til Steigen kommune, totalt øker med ca. 35 % i forhold til i 2018 - til tross for at Storting/regjering har vedtatt at eiendomsskatten skal reduseres!

Jeg «berømmer» administrasjon/politikere i Steigen kommune for utvist «økonomisk kreativitet» jfr. ovennevnte som reduserer behov for upopulære nedskjæringer på sitt driftsbudsjett for å oppnå balanse - på bekostning av meg, og øvrige eiere av fritidseiendommer i Steigen. "Godt jobbet!"

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags