Buchardt på Rønvikfjellet - profittjakt på fremtidas og fellesskapets bekostning

Av
DEL

LeserbrevNå banker storkapitalen på bodømarkas dør, og vil inn. Inn å høste kortsiktig superprofitt, på «den beste tomta i byen». Super profitt sikra gjennom skatte-finansiert infrastruktur (vei og vann ++) over kommunebudsjettet, i strid med kapitalens egne (EØS-) regler mot subsidiering og konkurransevridning. I strid med vedtatte prinsipper for byutvikling, arealplaner (markagrensa) og utviklingsmål (kompakt by, klima og utslipp, trafikkbelastning).

Jeg er tilhenger av ei fremtidsretta utvikling av Turisthytteplatået på Rønvikfjellet. Den utviklinga må være tilpassa områdets karakter som et svært viktig friluftsområde for kommunens innbyggere. Hotellbygg som foreslått av Buchardt er ikke forenlig med dette utgangspunktet. Kommunal skattefinansiering av denne typen er også ei grov forskjellsbehandling i forhold til andre utbyggere.

Jeg er vokst opp i Rønvika (rønvikramp). Som 4-åring sykla og gikk jeg opp til Turisthytta, da ei landskapstilpassa tømmerhytte, sammen med familien, på søndagstur. En gang imellom blei marka-turen avslutta med brus og riskrem på den eksotiske hytta. Markaturen var ei vandring i et ennå levende kulturlandskap, med beitende husdyr og seterdrift tilhørende Rønvikas bønder, i dag kalt for økologisk landbruk.

Fra sju-åtte års alder gikk turen ofte aleine eller sammen med kompiser, med bading og fisking i bekker og vann og småviltjakt, alt mens landskapet langsomt fikk tilbake sin opprinnelige vegetasjon etter okkupantens (tyskernes) snauhogst og herjinger. Husdyra blei etter hvert færre, og seterdrifta avvikla. Gjengroinga skøyt fart sammen med granplantinga. Det industrialiserte landbruk hadde ikke lenger bruk for bodømarka.

Den gamle tømmerhytta måtte gi tapt, og blei erstatta av dagens bygg, det ikoniske funkisbygget som står der nå. Et arkitektonisk uttrykk for si tid, og et populært utfartssted for byens innbyggere. Og etter hvert et uttrykk for en voksende midnattsol-turisme, initiert av flytrafikkens nye muligheter. Mora mi fikk jobb som koldjomfru (kokk) i restauranten og mine markaturer blei ofte avslutta med et solid måltid restemat. Ris-krem var avløst av is-krem.

Midnattsol-turistene kom i buss, mens ansatte og lokalbefolkninga fremdeles gikk, sykla eller tok drosje. Trafikk-bilde og utslipps-avtrykk var akseptabelt. Turisthytta var lokalt eid, og de ansatte organisert i Hotell-og-restaurant-arbeiderforbundet (mora mi var leder i Bodø-avdelinga), med tarifflønn, normalarbeidsdag og overtidsbetaling. Drift og eierskap var et uttrykk for «Den norske modellen/Velferdsstaten» som vokste frem gjennom 60-åra. Overskudd og lønninger var akseptable og verdiskaping og skatt forblei stort sett lokalt.

Mye har skjedd siden. Lokal kapital er ikke lenger interessert i lokal drift av dagens Turisthytte, eller utvikling av lokaliteten. Samtidig med at befolkningas bruk av bodø-marka har eksplodert, har privatbilismen gjort det samme. Det samme har krav til avkastning på investert kapital, og profitthungeren er uten magemål. Dagens lokale kapitalbaser er alle knytta til finanskapital, eiendoms-utvikling og -spekulasjon. Ei fremtidsretta utvikling på turisthyttetomta er ikke interessant; profitten er for liten, dersom trafikkbelastning og friluftsformål vektlegges og vedtatte prinsipper for byutvikling og markagrensa skal respekteres.

Sti-systemet jeg brukte i barndommen var opptråkka av beitende husdyr eller knytta til bønders bruk av marka. Det forsvant delvis gjennom 60- og 70-åra. Nå er det tilbake igjen, opptråkka av byens befolkning og et utrykk for markas betydning for moderne friluftsliv, folkehelse og opplevelser. For alle! Turisthytteplatået er inngangsporten til alt dette.

Steinar Skogstad skreiv i en kronikk nylig: «Men jeg har ikke sett noe folkekrav om ny vei. Folk flest regner neppe dagens adkomst som noe stort problem». Han skriver også at forslaget om opprusting av dagens vei er tett knytta til Buchardts 8 etasjers hotellprosjekt. Han har heilt rett. Buchardts ultimatum til kommunen er: uten vei og anna infrastruktur finansiert over skattseddelen (kommunebudsjettet), intet hotell! Og rådmann og flertall i bystyre takker og bukker og vedtar at vi alle skal betale for denne privatiseringa av Turisthytteplatået, der deler er statlig sikra friluftsområde.

Rådmannen skriver til bystyret (og byens befolkning!) følgende: «Hotellet har et minimalt fotavtrykk ….». Og videre: «Det nye hotellet ….., skal … tilby utsikt over hele området omkring Bodø». Det første er bare utrulig å påstå.

Prosjektet blir et symboltungt monument over storkapitalens hensynsløse utnytting av miljøet. Det andre er jo epokegjørende; det finnes jo ikke utsikt der fra før! Dette prosjektet fremstår for meg som ei fallitterklæring knytta til byplanlegging med respekt for seg sjøl, planvedtak og planfaglig kompetanse. Det er utbygging fullstendig på en kapitaltung investors premisser! Det er ikke «tilbud om utsikt», men brutalisering av utsikt! Men det er utsikt for investoren, utsikt til super profitt på vår og fremtidas bekostning.

Nei takk!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags