Å bli norsk knytter seg først og fremst til hvordan ekte nordmenn oppfører seg, hvordan de snakker eller hører, hvordan de tenker. Hva er det som er typisk for dem og selvfølgelig hva er det som kjennetegner nordmenn? Er det mulig for oss å bli helt norsk? Språket og aksenten er det største problemer som hindrer arabere til å bli norske, Jo når jeg husker at det finnes åtte type forskjellige lyder i språket for å uttale skj, kj eller sj … osv. og de åtte typene høres likt ut for oss, får jeg et svar at det er veldig lett for oss å bli helt norsk fordi vi kan redusere de åtte lydene i språket til kun en lyd (sh) og det viktige og spesielle punktet her at når arabere sier kjære, skjære og tjære, de kan skille mellom ordene selv om de uttaler (sh) i alle ordene på samme måte. Jeg har jo mange venner som sier til meg: vet du hva bro, norsk er den letteste språk i verden. Mine venner tror at nordmenn skal forstå hva de sier akkurat like mye som jeg gjør. Nesten 80% av arabere sier (do) istedenfor (du), og (sex) istedenfor (seks) og derfor blir jeg litt forvirret når mine venner snakker med nordmenn fordi de enten krangler eller de blir venner.

Er det mulig å bli helt norsk? Da må vi oppføre oss akkurat som nordmenn, men hvordan kan vi gjør det? Det er ikke så vanskelig fordi det finnes noen greier som kjennetegner ekte nordmenn og som er typisk for dem. Først og fremst vi må lære oss deres språk og aksent gjennom å sette en potet i halsen, late som at vi vet hva er forskjellig mellom (sh) lyder og den viktigste ting er å si at vi starter å glemme vårt morsmål.

Det er veldig viktig for oss å være flinke å prate om de typiske aktuelle temaene når vi har pause og sitter sammen med noen på skolen, på jobb eller hvor som helst for eksempel når vi prater detaljert om maten og hva vi spiste til middag i går, bør vi vise hvor interesserte vi er i denne samtalen selv om vi hater å snakke om maten og vi bare venter at den langsiktige og kjedelige pausen blir ferdig. Nordmenns samtale må være om mat, tur, vær, ferie, hytte, båter og biler. Til en viss grad du starter å tro at disse temaene er viktigere enn å snakke om politikk eller om krigen i Syria, viktigere enn å snakke om flyktninger eller om sultsområder, til og med viktigere enn å snakke om Norges fremtid. Når du spør noen for eksempel hva synes du om krigen i Syria? svarer Han eller hun det er jo trist og …… osv. men veit ikke hvor skal jeg reise i sommerferien (ha haha), da gir jeg opp og forsetter å prate med han om sin jævlige sommerferie.

Det norske samfunnet og handlinger er veldig komplisert å forstå, vi klarer ikke verken å definere eller analyserer dette samfunnet, men vi kan legge merke til at noen typiske ting hjelper oss til å bli norske uten å vite årsaken til disse tingene. Det er vanlig at alle mennesker i Norge elsker å gå på tur og tar med seg appelsin, brus og melkesjokolade som typisk norsk, men dette som jeg la merke til at når jeg er på tur til skogen eller i fjellet alle hilser på meg, mens når jeg er på veien til rima 1000 eller til skolen hilser ingen på meg, og her tegnes et spørsmåltegn på ansiktet mitt og for øyeblikket føler meg to personer den første person er når jeg er i skogen en veldig hyggelig mann som alle ønsker å vinke til meg akkurat som kong Harald når tusenvis av mennesker vinker til ham, og den andre personen er når jeg er på vanlige veier en veldig stygt og skremmende mann med veldig store tenner og et ønske om å suge menneskersblodet sånn at alle blir redde og ikke vil hilse på meg. Jeg synes at alle arabere må samarbeide for å bekjempe schizofreni og alle årsakene som kan føre til denne sykdommen.

Er det mulig for oss å bli helt norske? Det kommer an på hvor mye kan vi beherske de typiske ting og hvor mye kan vi etterligne nordmenns sine handlinger. Bussen er den mest rar ting i Norge, nordmenn tør ikke å snakke med hverandre eller ukjente folk, vi som arabere er veldig sosiale og ønsker alltid å snakke med folk særlig på bussen i motsetning til nordmenn. Jeg vet ikke hvorfor når noen i mitt nettverk ser meg på bussen, de later som at de ikke ser meg, og vi som arabere forstår denne handlingen kun på en måte …. Vi sier hva vi har gjort feil til dem at de ikke vil snakker med oss. Etter en periode og etter at denne handlingen skjedde med oss mange ganger, blir det vanskelig å oppføre oss videre som arabere på bussen. Forresten jeg har en venn, og han sa til meg engang som jeg husker at når han sitter på bussen, føler han seg sånn at han er i en begravelse. Ingen snakker og alle ser på sin mobil, så sjelden at du ser to stykker sitter ved siden av hverandre. Til en viss grad og uten overdrivelse han begynte å si til sjåføren når han kommer inn i bussen kondolere istedenfor hallo eller hi.

Det finnes jo så mange flere rare ting i det norske samfunnet enn de tingen jeg her allerede har snakket om, for eksempel å snakke om de fire årstidene og hvor fint været er i Norge, eller å snake om de forskjellige typene typiske mat som fisk, fiskeboller, fiskekaker og potet, eller å snakke skiturer, om høytider og feiring.

Noen ganger stiller jeg og mine venner et spørsmål til oss selv, hvorfor lever vi fremdeles her i Norge selv om de alle rare ting dominerer over våre livet? Etter en stund oppdaget vi den riktige svar: Til tross for at vi ikke er nordmenn og til tross for at vi er arabere, vi ønsket å si:

Ja, vi elsker dette landet,

Som det stiger frem.