Eiendomsskatten - glemt eller ikke?

Av
DEL

LeserbrevKommunevalget nærmer seg og media fokuserer på ett av flere politiske stridsspørsmål: eiendomsskatten.

NRK har gått dypt inn i materien og blant annet intervjuet forskerne i SSB som står bak den modellen som ble benyttet får å beregne kvadratmeterprisen for de ulike boligtypene: eneboliger, småhus og leiligheter.

I denne sammenhengen har flere stilt spørsmål om hvorfor kommunene har gjennomført en dyr nytaksering; om dette er gjort i hensikt å øke beskatningsgrunnlaget. Kommunene er i følge loven pålagt å gjennomføre en taksering hvert tiende år. Om kommunene skal kunne benytte formuesverdien benyttet i skatteligningen, må loven endres. En slik endring ville spart kommunene for store kostnader ved nytakseringene.

Lovens hensikt med takseringen er å komme frem til markedsverdien, dvs. den verdien boligen kan omsettes for. Taksten, lik markedsverdien av boligen, redusert med et bunnfradrag, er grunnlaget for skatteberegningen

I mellomperioden kan kommunene justere taksten opp, men ikke med mer enn 10 prosent per år.

SSB-modellen svikter i stor grad når den skal fastslå markedsverdien. SSB sier modellen var utviklet for et annet formål. Den gir kommunene blant annet anledning til gi alt for stor aldersrabatt og for liten periferirabatt (prissoner).

Det har derfor vist seg at nye boliger langt utenfor sentrum av Bodø får høyere verdi enn store, eldre boliger i sentrum. En stor gammel villa i sentrum, som nettopp var solgt for 8 mill., fikk en takst på 4 mill. Slikt blir lagt merke til og føles som en stor urettferdighet. En kan jo undres over hvorfor variabelen som gir aldersrabatt hadde så stor virkning for verdiberegningen av gamle eneboliger i sentrum.

Variabelstørrelsene (alder og prissone) i modellen burde derfor vært bedre testet ut på nylig omsette objekter i Bodø for å kunne simulere seg frem til størrelser som resulterer i tilnærmet korrekt takst, dvs. tilnærmet lik markedsverdi, på objektet (enebolig, småhus, leilighet).

En slik simulering og analyse for å komme frem til tidsriktig kvadratmeterpris sammen med en simulering av hvordan ulike nivåer på satsen (skattepromillen) og på bunnfradraget, burde vært forelagt bystyret, før det gjorde vedtak om promille og bunnfradrag. Det ble vel ikke gjort i Bodø bystyre. Her var det kun fokus på satsen og bunnfradraget.

Resultat ble at byen havnet øverst på listen over kommuner med høyest eiendomsskatt og fikk stor oppmerksomhet i nasjonale media, med intervjuer av forbannede huseiere, trussel om hussalg og flytting, og en bystyrerepresentant som måtte forklare situasjonen i nasjonalt debattprogram på TV.

Senere er det gjort retrett ved at bystyret har justert opp bunnfradraget og justert ned satsen.

Spørsmålet nu, før valget, er om forbannelsen over skattenivået i 2016 er glemt eller om nåværende posisjon, som i 2016 økte eiendomsskatten med 100 prosent, skal straffes ved valget. Svaret har vi 10. september.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags