Utsikt til bedring?

Den lengeværende asylsøkeren Samson Kassaye Tiku nekter å la seg tvangsflytte til mottak annet sted i landet. Han har derfor  mistet rett til botilbud og penger til livsopphold, og er nå hjemløs flyktning i Vågan. Nå venter han på en løsning i saken.

Den lengeværende asylsøkeren Samson Kassaye Tiku nekter å la seg tvangsflytte til mottak annet sted i landet. Han har derfor mistet rett til botilbud og penger til livsopphold, og er nå hjemløs flyktning i Vågan. Nå venter han på en løsning i saken. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
- Wow! utbryter UDIs representant, og kikker ut av vinduet i asylmottakets møterom, opp mot de steile lofotfjellene. - For en flott utsikt!

- Unnskyld? sier mannen på andre siden av bordet. Asylsøkeren. Den lengeværende etiopieren. La oss kalle han Samson. Samson Kassaye Tiku. For det er det han heter.

- Kan du gjenta det du sa? spør Samson. Høflig. Sindig. Alltid sindig.

UDIs representant gjentar.

Samson svarer: - For deg er dette en nydelig utsikt. Men for meg er ikke dette natur; for meg er det noe som blokkerer meg fra resten av verden. Jeg kommer ikke videre, jeg kan ikke reise hvor jeg vil, jeg får ikke tillatelse til å jobbe for å forsørge meg selv, jeg lever for 1780 kroner i måneden. Jeg sulter. Dette er et Robben Island, som hindrer min frihet. Det er en fornærmelse å snakke til en sultende mann om utsikten.

- Beklager, sier UDIs representant.

Samson skjønner egentlig ikke hvorfor han er innkalt til dette møtet. For ett år siden sendte han et brev til UDI, og han har ventet på svar siden. Hans budskap var: «Garanter for min sikkerhet, at jeg er trygg i Etiopia, og jeg reiser i dag. Uten en krone fra dere.»

Samson har vært i Norge i 14 år. Han vet ikke at beordringen om tvangsflytting av han til et annet mottak allerede i dette øyeblikk er på god vei ut UDI-døra. Han vet ikke at han om halvannen uke skal slå seg ned i parken bak rådhuset, i telt. Hjemløs. At han skal komme til å miste sitt botilbud. Sine 1780 kroner til livsopphold. Han vet bare at sulten gnager i magen, for denne dagen er som alle andre dager; uten frokost og lunsj.

Da annonseres det: «Ti minutters pause - for snacks og røyk»

Yoghurtbegeret på bordet er rabattmerket, - 40%. Samson har det med seg for å vise fram politikkens konsekvenser. Han holder det fram til de ansatte fra UDI.

- Vi må få en lengre pause, for vi må på butikken nå. Det er på denne tiden de setter fram varene til redusert pris. Den maten som går ut på dato. Det er den maten vi har råd til å kjøpe. Vi kan ikke leve av snacks.

Ingen av representantene fra UDI svarer.

Samson og hans venner går ut i fredagsettermiddagen. Gullstolene til Sylvia Listhaug har de for sin del aldri fått øye på i dette landet. Men så etterlyser de ikke gull.

Kun et minimum av anstendighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken