Er det gammeldags å si at vi må først ta hensyn til innbyggerne i Bodø, og spesielt ungene?

Av
DEL

LeserbrevHotell på Rønvikfjellet er en stor og viktig debatt. Ikke bare om utforming av selve hotellet, men også hvilken retning vi i Bodø ønsker på utviklingen av byen vår og Bodømarka. Hva legger vi i en bærekraftig utvikling, hva slags boligområder og hvor mye trafikk ønsker vi. Betyr tilrettelegging for næringsvirksomhet at noen skal få dekket kostnadene til infrastruktur, mens andre ikke? Er f.eks. trafikksikkerhet i sentrum og rundt City Nord utbyggernes ansvar, men ikke når det skal bygges i bymarka?

Mange er opptatt av selve hotelldiskusjonen (stygt pent, spektakulært). Dette er selvsagt viktig i selve reguleringsplandiskusjonen. Det er ikke vanskelig å forstå at noen synes dette hotellforslaget er fint, og at de ønsker et slikt hotell. Men også når det bygges hotell må en forholde seg til rammebetingelser som gjelder for samfunnsutviklingen generelt, og tidligere planer og vedtak i Bodø kommune og konsekvenser for nærmiljøet.

Det ble avholdt et viktig høringsmøte i Stormen 29.8. Der fikk 4 representanter fra utbygger av hotellet legge fram sine planer, detaljer og vyer. Med unntak av en kort kommentar fra arkitekten og litt Halleluja snakket ingen av disse innlederne om Bodøs utvikling, tidligere planer eller andre planer for Rønvikområdet. Det var da heller ikke deres mandat å si noe om. Det var ingen innledning fra kommunen; om overordnet planverk, og ulike hensyn som skal ligge til grunn for en reguleringsplan – (miljø, trafikk, kommuneplan, næringsstrategi, økonomi, Smart city, Ny by). Dermed ble det naturlignok nok en ensidig framstilling.

Flere i salen ønsket et spektakulært hotell velkommen, andre ønsket det ikke. Det mest spektakulære jeg fikk med meg fra orienteringen var at det skulle settes opp en 15 meter støttemur i Fjellveien og trafikkmengden gjennom Rønvik vil kunne øke med 1200 biler i døgnet. Og at noen tror at bare vi får kjøreløse, elektriske kjøretøy så er miljøet i orden. Men førerløse kjøretøy øker vel ikke trafikksikkerheten for ungene?

Resten av møtet var satt av til spørsmål fra salen. Det kom mange gode spørsmål fra de mest berørte innbyggerne i Rønvika/Hyttebakken i forhold til trafikkforholdene, og det var også flere innlegg som fikk fram større bredde i saken, bl.a:

•Om sammenhengen med andre store utbyggingsplaner i Rønvik (bla. ny videregående skole og flere trafikkprosjekter) som får betydning for beboerne og bomiljøet.

•Om Smart City som Bodø kommune skal satse på i en bærekraftig miljøsammenheng, og som er flagget som den virkelig store satsingen.

•Om Bodø bys historie med markagrense, som vi har klart å holde på i alle år, verna om og lagt til rette for lokal bruk.

•Om Rønvikfjellets spesielle rolle i Bodøfolks bevissthet, og den store bruken av området.

•Om framtidas reiseliv og krav og forventninger til at den må være bærekraftig

•Om økonomien for kommunen i dette, og hvorfor noen utbyggere får dekket kostnader til infrastruktur, mens andre ikke får det.

Så klarte en enkelt bystyrepolitiker også denne gangen å forsøple debatten til å dreie seg om egne sykkelkrefter i forhold til Arthur Buckhardt. Det var selvsagt dette innlegget som ble slått opp av AN dagen etter. Jeg ser ikke bort fra at dette også dannet grunnlaget for den lettvinte lederen i AN på lørdag, hvor det ikke synes som de kjenner til kompleksiteten for bygging av så store virksomheter.

Er det gammeldags å si at vi må først ta hensyn til innbyggerne, og spesielt ungene våre, for at Bodø skal fortsatt være en by som vi trives i og som vil vokse?

Er det bakstreversk å si at et av Bodøs største fortrinn er marka og en restriktiv holdning til markagrensen? Hvor mange byer har en nasjonalpark som brukes så mye rett inn i byen?. Hvor mange besøkende kommer ikke hit og bruker marka slik den er i dag? Jeg er ganske sikker på at svært mange av de som kommer som besøkende til Bodø blir tatt med opp på Rønvikfjellet av oss som bor her. (kanskje ikke japanerne som flys inn og kun overnatter en natt). Men denne typen turisme er kanskje ikke interessant?

Er det sidrumpa å si at den tydeligste trenden innen reiseliv i Nord nå, er fokus på bærekraft, og opplevelsesturisme, hvor turistene selv er aktive. Det kan vi utnytte bedre både på Rønvikfjellet, Bodøsjøen, Kjerringøy, Landegode, i Børrvasstindan og Saltstraumen, hvis vi vil. Forslaget fra familien Bodøgaard er f.eks. innenfor en slik tenking, kulturstier, tilbud om fisketurer, Kulturnatt og konserter på Keiservarden, sykling og Skulpturlandskap Nordland er andre eksempler. Bodø som europeisk kulturby i samarbeid med resten av Nordland kan bli et gjennombrudd for slikt reiseliv hvis vi klarer å stokke kortene rett.

Jeg trodde at framtidas hoteller skulle bygges i sentrum; av hensyn til miljø, av hensyn til utvikling av sentrum og av hensyn til trafikkløsninger. Noen mener at Bodø trenger 600 nye hotellsenger i åra framover. De to som nå er under etablering i byen dekker dette behovet, og vil gi oss både arbeidsplasser og betydelig økt aktivitet i sentrum. Tenk hva et hotell betyr for omsetningen i sentrum. Er ikke det kjernen i Ny By og Smart-city-tanken. Da kan vel ikke politikerne forlate denne linja før de har begynt?

I fjor ble Bodø kommune rangert som nr. 1 på kommunebarometeret i Miljø. I år som nr. 13 - også imponerende. Fra en 269 plass i 2013. Mange var positivt overasket og oppfattet dette som om kommunen nå vektlegger miljø og bærekraft miljø mer enn før.

Ifølge AN skal det bygges 4 arkitekttegnede «fugletittehus» i Bodø hvor det tilrettelegges spesielt for de som vil se på fugler, bl.a. i vårt andre ikonområde: Saltstraumen. Hvorfor ikke tenke i samme baner på Rønvikfjellet og i tillegg få på plass den shuttlebussen vi har bedt om i mange år. Tuftepark, er allerede planlagt der. Da får vi en betydelig forbedring av livet på Rønvikplatået. Så kan trinn 2 være å prioritere bedre adkomstvei, både fra Rønvik og Skivika. Og et siste trinn kan bli en del av Europeisk Kulturby gjennom å restaurere/bygge om turisthytta til å bli et spesielt kulturbygg med kaffe og aktiviteter, naturutstillinger, naturstier, bildene til Spencer Tunick og andre kontroversielle installasjoner, for eksempel. Omfalos som ble malt rød. Kanskje en bane opp til et framtidig naturtilpasset hotell? Det er mange muligheter, hvis bare noen klarer å tenke helhetlig og langsiktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags