Vi håper Bodø kommune vil være en foregangskommune i kampen mot marin forsøpling

Av
DEL

KronikkPlastproblemet er i dag en av de raskest voksende miljøutfordringene i verden, og FN har betegnet det som «a planatary crisis». I dag kjenner vi allerede til at mer enn 330 arter spiser plast, og mer enn 600 arter tar skade av plasten. Likevel vet vi lite om de langsiktige konsekvensene av plasteksperimentet vi nå utsetter kloden vår for.

Men det vi vet er skremmende nok. Det er mange ganger flere biter av mikroplast i verdenshavene, enn det er stjerner i vår galakse. Før de som er ung i dag blir pensjonert, kan det være mer plast enn fisk i verdenshavene.

I noen arter sjøfugl langs norskekysten har nesten alle plast i magen. Samtidig dukker plast opp på de mest avsidesliggende steder, som Bouvetøya i Sør-Atlanterhavet, men også på de mørkeste havdyp, som 10 000 meter under havets overflate i Marianagropen i Stillehavet.

Dette er skremmende eksempler og tall, men det som er positivt er at vi ser en holdningsendring i folket, og på mange måter har vi en gåsenebbhval vi kan takke for det.

For den stranda gåsenebbhvalen utenfor Sotra markerer et før og etter i debatten om plast og marin forsøpling. Da forskerne fant 30 plastposer i magen til hvalen, så ble plutselig konsekvensene av plastproblemet noe håndfast.

Og siden da har tusenvis av nye mennesker strømmet til strandryddedager, dagligvarebransjen ønsket plutselig en poseavgift velkommen, og flere og flere folk er blitt mer oppmerksom på sitt eget plastforbruk.

Men i tillegg til å være et spørsmål om forbruksvaner og holdninger, så er dette i aller høyeste grad et politisk spørsmål.

Hvorfor finnes forsøplende og unødvendige engangsplastartikler i butikkhyllene i det hele tatt – når det finnes fullgode alternativer? Hvorfor har plastemballasjeforbruket i Europa økt med 50 prosent fra 2004 – 2014?

Hvorfor er det så billig å bruke nyprodusert plast i plastprodukter? Hvorfor er det ikke krav til oppsamling av mikroplast fra vaskemaskiner, avløpsanlegg og veganlegg?

Svaret på alle disse spørsmålene er politikk. I fjor ble et forslag om å forby visse plastprodukter innen 2022 nedstemt i Stortinget, men heldigvis har regjeringen nå varslet å følge opp EUs forbud mot forsøplende engangsplast også her hjemme.

Likevel må det mere til. Det finnes i dag ingen forskrift som begrenser det totale emballasjeforbruket, og stiller krav til hvilke emballasje som skal brukes.

Og så langt har vi kun fått på plass et krav om oppsamling av mikroplast fra kunstgressbaner, når vi burde hatt det langt flere steder.

For å kunne få bukt med plastproblemet, så er vi også avhengig av politiske virkemidler, og politikere som viser vei.

Ikke bare for å komme med anbefalinger om hvordan vi som privatpersoner kan bidra, men også ved å innføre politiske virkemidler som gjør det enklere å velge miljøvennlige produkter og løsninger – og vanskeligere å velge de dårlige.

Nå ser vi at enkelte kommuner går i front, og Tromsø kommune er blant dem, som for om lag et år siden varslet at de skulle bli en plastfri kommune.

Nå følger Bodø opp. Det er et hårete mål, men det er også helt nødvendig. Dersom vi virkelig skal klare å løse plastproblemet trengs det bidrag fra alle. Nasjonalt så vel som lokalt. Privatpersoner og politikere. Husholdninger og bedrifter. Alle må bidra.

Plastproblemet er både skremmende og altomfattende. Men det positivet er likevel at det er mulig å løse det. Vi må bare ville det, og vi må prioritere det.

Vi håper Bodø kommune vil være en foregangskommune i kampen mot marin forsøpling.

Kronikken er skrevet i forbindelse med onsdagens møte i Bodø i regi av Naturvernforbundet i Salten: «Mer plast enn fisk i havet»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags