– Hvis ikke vi folkevalgte kan kalle dette en krise, hva skal til for at vi skal gjøre det?

Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom første norske kommune har Bodø vedtatt å erklære klimakrise. Kort oppsummert går bystyrets vedtak ut på

a) å anerkjenne at verdenssamfunnet står overfor en krisesituasjon som følge opp global oppvarming, og

b) at klimahensyn må veie tyngre enn tidligere for at Bodø skal gjøre sin del av jobben og kutte utslipp så det monner.

Reaksjonene på vedtaket har variert. Miljøbevegelsen applauderer, og venter i spenning på at flere kommunestyrer, fylkesting og Stortinget skal behandle lignende forslag.

Andre, som Venstres Ida Gudding Johnsen, har påpekt inkonsekvensen ved først å vedta en kriseerklæring, og i neste øyeblikk gi grønt lys for et utslippsøkende hotellprosjekt på Rønvikfjellet. Jeg er 100 % enig med henne. Men det var fullt mulig å gjøre som Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og stemme for kriseerklæringen og mot hotellet.

Andre igjen reagerer på at bystyret tar i bruk ordet krise. Til dem vil jeg si følgende:

Klimaendringene er her i fullt monn. I april ble det satt 20 varmerekorder i Norge. Sommeren 2018 var fantastisk for solbadende nordmenn på norgesferie, men et mareritt for brannvesenet, Sivilforsvaret og alle de frivillige som måtte avbryte ferien for å slukke de mer enn 2000 skogbrannene som pågikk på grunn av tørken.

Enda verre var det for bøndene. Kornavlingene i 2018 var de laveste på 50 år. Fortvilte husdyrbønder fikk det umulige valget mellom å la dyrene sine sulte i hjel, eller avlive dem på grunn av fôrmangel. Som et svært importavhengig land må Norge forberede seg på stadig sterkere konkurranse i det globale matmarkedet.

Globalt anslår FN at 2 graders oppvarming vil sende 10 millioner flere mennesker på flukt enn hvis oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Faren øker for at oppvarmingen blir selvforsterkende, for eksempel ved at Grønlandsisen kollapser og permafrosten tiner. Ved 2 graders oppvarming forventes alle verdens korallrev å dø ut.

Dette er bare en forsmak på det som vil komme hvis vi ikke får utslippene under kontroll.

Både Storbritannia og Irland har erklært klimakrise. 17. mai kunngjorde avisa The Guardian at de bytter ut ordet «klimaendringer» med «klimakrise» eller «klimasammenbrudd».

Hvis ikke vi folkevalgte kan kalle dette en krise, hva skal til for at vi skal gjøre det? Hvor mange millioner skal drives på flukt, hvor mange arter skal utryddes, og hvor mange menneskeliv skal gå tapt før vi kaller klimaendringene for det de er?

I likhet med Stein Sneve er ikke jeg overbevist om at kommunens nye klimaplan står i stil med krisevedtaket. Men det viktigste ved dette vedtaket er at det minner oss på at hensynet til klima alltid skal ivaretas – ikke bare når vi vedtar planer for hvordan kommunen skal utvikles videre, men også fra sak til sak i kommunens løpende arbeid.

Det er mulig deler av bystyret ser på dette som et symbolvedtak uten praktisk betydning. De tar feil. Slike vedtak forplikter oss og gjør det enda vanskeligere å snakke pent om kommunens klimaansvar uten å prioritere klima når det kommer til stykket. Modige vedtak er i seg selv en form for handling. De flytter debatten. På sikt flytter de politikken.

De siste fire årene har bystyret fatta mange modige miljøvedtak. I flere av sakene har vi vært delt på midten. Det lokale forbudet mot salg av heliumballonger, vedtatt i 2017 på initiativ fra De Grønne, er et eksempel på det. Siden den gang har fokuset på plastforsøpling som miljøproblem økt, og jeg mistenker at flertallet for et forbud ville vært større i dag.

På samme måte flyttes frontene i takt med økende klimaengasjement. Selv om jeg gjerne hadde sett at det var bredere oppslutning om dette vedtaket, er jeg glad for at flertallet deler De Grønnes virkelighetsforståelse. Om ikke vi kaller dette ei krise, kan vi ikke forvente at det håndteres som ei krise. Bare da kan vi komme videre og bygge et samfunn som tar det nødvendige ansvaret for klima og samfunn, for dyr og natur, for mennesker og miljø.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags