8.mars og historiefortelling

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevEt gjentagende gode med Kvinnedagen 8.mars er media og enkeltpersoners fokus på historiefortelling. Historien om alle kvinnene som gikk foran og tok kampen for kvinnelig stemmerett, lønnskamp og organisatoriske rettigheter, rett til selvbestemt abort og fram til dagens kamp for likelønn. Vi har et felles nasjonalt eierskap til de historiske kvinnene.

De historiske kvinnene kom fra bygder og byer landet rundt. Her har de samme kvinnene sterk lokal forankring, og løftes fram 8.mars gjennom blomsternedleggelse, dikt og taler. Kvinnene som gikk i front og endret samfunnet var «en av oss». Deres engasjement hadde utgangspunkt i dagliglivet rundt dem, og erkjennelsen av at urettferdighet, forskjellsbehandling og manglende velferd skapte et dårligere samfunn for alle.

Vi har ingen blomsternedleggelse i Bodø. Vi kan forledes til å tro at det ikke var noen kvinner i Bodø som gikk foran. Vet ungdom i byen at Bodø Kvinnesaksforening eksisterte allerede på begynnelsen av 1900-tallet? Hvis du på gata spør folk hvem Louise Engen er, vil du få svar? Hvem var hennes samtidige støttespiller? Hva var Sanitetsforeningens rolle i Bodø-historien?

Mitt poeng er at kvinnehistorien i Bodø er fraværende, med unntak av byens første kvinnelige ordfører i glass og ramme. Vi kan bruke vårt arbeid med å bli Europeisk Kulturhovedstad til å gjøre noe med det. Eller vi kan kort og godt si at Parkveien 51 skal være bauta over Louise Engen og hennes medsøstre. Det kunne bli en håndgripelig historiefortelling som inviterte til videre engasjement i Louise Engens ånd. Spørsmålet er om kvinner (og menn) i Ap, Krf, Høyre og Frp i bystyret vil bruke Innbyggerinitiativet for Parkveien 51 til å ta vare på byens kvinnehistorie?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags