Ikke sentraliser all diagnostikk av livmorhalskreft til Tromsø

Betenkelig: Det er betenkelig at man overveier å fjerne et arbeid fra Bodø som fungerer meget bra, bare fordi prøvetallet blir mindre. Foto: Tom Melby

Betenkelig: Det er betenkelig at man overveier å fjerne et arbeid fra Bodø som fungerer meget bra, bare fordi prøvetallet blir mindre. Foto: Tom Melby

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkAvisa Nordland skriver 13. mars om «Mulig konflikt» hvis det kun blir enten Bodø eller Tromsø som skal analysere celleprøver i nord. Mikroskopisk undersøkelse av celleprøver (cytologi) fra livmorhals har lenge vært den vesentligste del i det nasjonale program for å oppdage forstadier av livmorhalskreft. Dette har sin kostnad og begrensning, og en viss feilmargin. Livmorhalskreft skyldes i alminnelighet infeksjon med visse stammer av HPV (Human Papilloma Virus), og vi har gode teknikker for å påvise og subtype HPV.

De tradisjonelle celleprøvene skal nå langt på vei erstattes med HPV-test. Primærscreening med HPV-test skal bli standard for kvinner i aldersgruppen 34–69 år. Det vil derfor bli færre celleprøver fra livmorhals. Kreftregisteret ønsker en sentralisering av de prøvene som fortsatt skal gjøres av livmorhals. En klar begrunnelse for dette ønsket er ikke gitt. Vi har i Nord-Norge patologiavdeling kun i Bodø og ved UNN. Begge avdelinger har i mange år gransket celleprøver fra livmorhals, og ved alle alvorlige eller uavklarte tilstander tatt biopsier (vevsprøver) til sammenligning. Etter andre kriterier har man i de senere år også gjort HPV-undersøkelser.

Prøvene danner forståelsesmessig grunnlag for cytologisk undersøkelse også av andre organer. Utviklingen av livmorhalscytologi har kommet andre områder innen cytologi og patologi til gode. I biopsier ser man hele vevsmønsteret, men også aktuelle celler, og disse bedømmes etter tilnærmet de samme kriterier som benyttes i cytologi. Cytologi kan derfor forstås på bakgrunn av biopsi, og biopsi kan forstås på bakgrunn av cytologi. Dette samspillet sikrer holdbare konklusjoner, og eventuelle feiltolkninger kan korrigeres.

Sammenligning mellom celleprøver og biopsier fra livmorhals danner noe av grunnstammen i patologifaget. At prøvene i flere decennier ha vært tatt etter et bestemt tidsskjema, har gitt mulighet til å følge en sykdomsprosess i mikroskopet over tid, en mulighet man ikke har på andre områder. Det er derfor klart at celleprøvene fra livmorhals vil bli savnet dersom man mister dette, avdelingen vil bli svekket i sin allsidighet.

Det er betenkelig at man overveier å fjerne et arbeid som fungerer meget bra, bare fordi prøvetallet blir mindre. Til grunn for dette arbeidet ligger betydelig fokus på kvalitet. Man må følge anerkjente regler, nedfelt i protokoller utarbeidet sentralt. Det er for eksempel viktig å ha klare og rause regler for rescreening, dvs. at flere personer undersøker celleprøver uavhengig av hverandre. Man må hente fram gamle prøver når nye prøver eller biopsi taler i uventet retning. Man må ha en akseptabel svartid, og arbeide effektivt innen de gitte økonomiske og menneskelige rammer. Forskning må ha en naturlig plass.

Det er minimal risiko for kvalitetssenkning om prøvetallet blir lavere enn nå, det vil ikke gi nedsatt forsvarlighet. Kvalitet i cytologi avhenger først og fremst av rutinene og arbeidsmiljøet ved avdelingen. Dette kan ikke uten videre sammenlignes med kirurgiske operasjonsprosedyrer som må utføres med en viss hyppighet av et lite antall leger som skal få det i fingrene.

Det finnes flere leger i spesialistutdanning i patologi ved avdelingen i Bodø, samt bioingeniører som lærer faget for å bli screenere. Legene har inntil nå fått godkjent fullt ut sin tjenestetid i Bodø, det vil si at de ikke må arbeide ved andre patologiavdelinger i tillegg. Hvis avdelingen mister sin allsidighet, må spesialistkandidater flytte for å fullføre sin utdannelse. Dette vil svekke stabiliteten ved avdelingen, og det blir vanskelig å beholde gode spesialister.

Hvis det bestemmes at dette viktige arbeidet kun skal foregå ved den ene av våre to avdelinger, vil det være duket for en ny destruktiv lokalisasjonsstrid, som ikke tjener befolkningen. Men hvis det fortsatt skal gjøres diagnostikk av livmorhals ved begge avdelingene, vil den ene avdelings ressurser stå til disposisjon ved temporære problemer ved den andre, for eksempel om noe laboratorieutstyr skulle svikte. Det vil dessuten være gode muligheter for samarbeid om forskning og andre prosjekter, og det vil styrke den gjensidige tillit. Dette er en lite, men viktig bidrag til bedre klima i nord!

Diagnostikk av livmorhals er altså viktig for at en patologiavdeling skal fungere normalt, og en sentralisering til en av avdelingene i Nord-Norge vil skade den andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags