Det er slike stunt som dette som må til om Bodø skal ha en sjanse til å havne på kartet som Europas kulturhovedstad

Astrid Aleksandra Hansen sier ja til kunsten og ja til nakenhet.

Astrid Aleksandra Hansen sier ja til kunsten og ja til nakenhet.

Av
DEL

LeserbrevKunsten er ikke bare skjønn, den viser erfaringer fra sin samtid. For å få en estetisk erfaring må man gi seg hen, man må skape sin egen erfaring. Kunsten i seg selv gir deg ikke denne erfaringen, den blir skapt i fusjonen av kunstverket, kunstneren og tilskueren. Kunsten hjelper deg på veien til erfaring og den får du både kollektivt og individuelt. Den skapes gjennom reaksjonene du selv får å gjennom andres. Den kan åpne opp for ulike tolkninger, den kan skape debatt og engasjement som nakenkunsten i Bodø nå har gjort.

Den debatten som nakenkunsten har utløst, bidrar til din estetiske erfaring og er grunn nok i seg selv for hvorfor den er viktig. Den har ikke bare skapt et engasjement for byens innbyggere, den hjelper også med å sette «byen i vinden» på det internasjonale kartet. Men det at en gruppe mennesker samles naken foran kamera er i seg selv ikke nok til at byen skal sees på som en kulturhovedstad. Det som gjør at Bodø blir aktuell, er at de bruker midler på å leie inn en berømt kunstner. For la oss være ærlige, kunst har kultverdi.

Som eksempel på kultverdi kan vi se på moderne kunst, der hvite lerreter med en liten sort prikk har blitt solgt for titusener. Vi kan da tenke at hvem som helst kunne gjort dette, men faktum er at du gjorde det ikke, et annet faktum er at vi hadde ikke betalt så store summer for denne kunsten hadde det ikke vært for at kunstneren allerede hadde skapt et navn for seg selv. Kunstneren skaper blest, ikke med å gjøre noe helt ute av det ordinære men ved å lage blest rundt sitt eget navn og sin egen kunst. Dermed burde vi heller applaudere og ikke kritisere Bodø for å ha gjenkjent kultverdien kunst har, ved å leie inn en anerkjent fotograf, slik at vi kan sette lyset på byen. For det er slike stunt som dette som må til om Bodø skal ha en sjanse til å havne på kartet som Europas kulturhovedstad.

Nå har jeg også observert kritikk av selve kunstverket, der det blir satt spørsmål til om en rekke nakne kropper på et fotografi kan kalles kunst? Da vil jeg heller spørre, hva er kunst? I snever betydning betegner ordet kunst skapende, utøvende eller en tolkende estetisk virksomhet. Når vi da sier at det er en estetisk virksomhet, betyr det at vi må bruke sansene for å tolke verket. I det du ser dette verket og velger å kritisere dette, har du hatt en reaksjon - verket har skapt denne reaksjonen -  dette betyr at du har brukt dine sanser til å bedømme verket. Nakenkunsten har dermed klart denne fusjonen jeg startet med å forklare, kunstneren skaper en blest rundt verket og ikke minst byen, verket i seg selv viser fram byen i ett nytt og spennende lys (selv om dette er opp til hver enkeltes tolkning), og du som tilskuer har en reaksjon, du har en erfaring – en estetisk erfaring. La oss heller ikke glemme at disse verkene viser en rekke utøvere som har testet grensene mellom det offentlige og det private, de har testet sine egne grenser til egen kropp, dette bidrar også til verket, til erfaringen du får som tilskuer. Dette bidrar ikke minst til et samhold i byen, om du står sammen med dem i verket eller i ånden, eller om du er motstander og kritiker. For man kan mislike kunsten, man kan mislike at byen bruker penger på dette, men dette har skapt reaksjoner og kunst er reaksjoner. Dermed vil jeg som estetiker avslutte med at jeg er stolt av byen min som tørr og satse, som tørr og vise seg frem, JA til kunsten og JA til nakenhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags