Bodø trenger mer enn kultur og kafeer, den trenger en bevisst politikk som gjør at flere har råd til å bo i sentrum

Av
DEL

AproposByer er mennesker. Byer er møteplasser. Byer er meningsgivere. For meningen med livet vil for de fleste av oss skapes i møtet med andre mennesker.

Isolasjon skaper ensomhet, ensomhet skaper frykt, frykt skaper et behov for å skade seg selv eller andre. Gode byer er derfor byer som river mennesker ut av ensomheten, kaster dem inn i et offentlig rom der mat, drikke og opplevelser deles; blir felles, blir ett.

Det er en av grunnene til at byutvikling handler om så mye mer enn byggehøyde, siktlinjer og arkitektur. Selv om det også er viktig, for uten at disse faktorene spiller på lag blir det vanskelig å lage gode byer.

Vi lever våre liv på gateplan. Innimellom kan det virke som om byplanleggerne overser det. Deres perspektiv er da også ovenfra, mysende ned mot tegninger og modeller.

Hva skjer om vi flytter et bygg dit? Om vi anlegger en park der? Om vi åpner en siktlinje mot havet?

Det endelige svaret kommer ikke før bygningene står der, før byen alt er utviklet. Derfor er korrektiver fra brukerne av byen så viktige, i alle faser av en byutviklingsprosess.

Derfor er onsdagens seminar om byutvikling i Bodø så viktig. Her fikk arkitekter, byplanleggere og utbyggere møte vanlige bodøværinger av alle aldre og avskygninger.

Ikke minst var det spennende å få vite hva framtidas byboere, de som i dag er er mellom 20 og 40, ønsker seg av en bra by.

Noen stikkord for deres visjon kan være medvirkning (ikke minst fra barn og unge), møteplasser, fritidstilbud, grønne lunger, kultur, urbane nettverk og god integrering av innflyttere.

Den visjonen ble fulgt opp av en av Norges ledende arkitekter, Alexandria Algard. Hun viste hvordan moderne byer må utvikles mer organisk enn den gang bosetting var basert på bilbruk. Det vil si at man utvikler bysentra med en bred vifte av tilbud, slik at folk kan bo, jobbe og trives nær hverandre.

Dette minner sterkt om teoriene til Richard Florida, den kanskje mest innflytelsesrike byutviklingsteoretiker de siste 15 årene.

Hans tanker om attraktivitet, at byer vokser ved å tiltrekke seg kunstnere og andre kreative hoder, har hatt enorm innflytelse også over norsk byutvikling.

Ikke minst skapte den en drive mot å bygge nye kulturhus som møteplasser for den kreative klasse. Stormen er ett resultat av dette, det finnes rundt 60 andre i Norge, bygget de siste tiårene.

Det Florida overså - noe han i dag er den første til å innrømme - er de sosiale effektene denne utviklingen har fått. Det har vært lenge vært elefanten i byrommet, men ble heldigvis adressert på seminaret.

Satsingen på uterom, kulturtilbud og kafeer skulle skape mer mangfoldige bysentra. Resultatet er mange steder blitt det stikk motsatte; sentrum domineres i økende grad av godt voksne mennesker med god råd.

Årsaken er enkel; økonomisk inntjening har vært drivkraften i utbyggingen av våre bysentra. Det er derfor passende at det var seminarets tre utbygger som ble konfrontert med problemstillingen.

De tre utbyggerne ga gode svar, og det er liten tvil om at de også ønsker å bygge mindre og billigere leligheter for ungdom og folk uten rike foreldre. At stadig flere venter med å få barn, vil gjøre det lettere, men det spørs om utbyggernes gode vilje er nok.

For til sjuende og siste må de også tjene penger, og det er langt fra sikkert at eldre rike vil betale mer for sine leiligheter, slik at unge fattige får sine billigere.

Et bysentrum som passer for alle sosiale lag og klasser kan bare oppnås gjennom politiske vedtak og bevisst byplanlegging med dette som mål.

Byplanleggingen i Bodø har de siste årene vært svært vellykket, ikke minst etter at bystyret i 2014 igjen åpnet for bygging i bykjernen. Med arkitektonisk spennende bygg, finere uterom, flere grønne områder og ikke minst et kulturbygg som har overgått alle forventinger.

Nå er tiden overmoden for å fokusere på det sosiale. Og få områder egner seg bedre for et samarbeid mellom kommune og utbygger, der kommunen tar deler av ekstrautgiftene ved å få på plass boliger tilpasset de unge og fattige.

Gjerne utleieboliger med husleieregulering.

Alternativet er et bysentrum der stadig flere rike pensjonister kan nyte sin kaffe latte på stadig flere kule steder, mens de unge slutter å finne mening i bylivet og enten flytter ut av byen, eller inn i ensomheten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags