Kunsten må bidra mer til utviklingen av Bodø, ellers blir det vanskelig å flytte mer penger fra hverdagslige oppgaver til kunst

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Av
DEL

AproposIfølge Picasso vasker kunst «sjelen ren for hverdagens støv», og det er gjerne slik vi ser på kunsten; noe som løfter oss, beriker oss, gir oss det lille ekstra som gjør livet litt lettere.

Sånn sett er det lett å si at man er for kunst, vil ha kunst, støtter kunsten. Men hvordan måler du det kunsten gir mot andre ting vi også trenger; nok barnehageplasser, en god eldreomsorg, asfalterte veier.

Det er spørsmålet Bodø bystyre i bunn og grunn må stille seg, når det torsdag behandler «Strategisk handlingsplan for visuell kunst». For også kunst koster, den skapes ikke i et tomrom og gode kommunale rammer er viktig dersom Bodøs kunstverden skal vokse og utvikle seg bedre enn til nå.

Så selv om det ikke dreier seg om de store pengene denne gang, må de tas et sted fra. Da kan det lønne seg å tenke litt ut av den politiske boksen.

Under forrige ukes Bodø Biennale deltok jeg i en paneldebatt med blant annet eiendomsutvikler Morten Jakhelln. Han har involvert billedkunstnere i flere av sine prosjekter, helt fra starten av. Og da ikke bare for å for se på hvordan bygninger og uterom kan utsmykkes, men hvordan hele prosjektet kan utvikles.

Kunstnere besitter en unik visuell kompetanse som bør kunne brukes til noe mer enn å skape individuelle kunstverk. Kan bodøsamfunnet makte det, blir det også lettere å begrunne hvorfor vi bør bruke mer penger på kunsten.

Dette gjelder ikke minst i forhold til det gigantiske byutviklingsprosjektet som ligger innbakt i «Ny by-ny flyplass». Jeg har før skrevet et at kunstnere bør involveres i dette arbeidet helt fra begynnelsen av.

I tillegg til deres visuelle kompetanse, vil kunstnerne kunne bidra til å dempe det teknologiske fokuset og gjøre den nye bydelen mer tilpasset innbyggernes behov for et menneskevennlig bomiljø.

Kombinert med en mer kortsiktig gevinst gjennom arbeidet med europeisk kulturhovedstad, kan en slik utvidet satsing på bildende kunst i Bodø skape en unik dynamikk i forholdet mellom kunstner og samfunn.

Men for at denne ligningen skal går opp er det ikke nok med kommunal velvilje, også kunstnerne må fylle opp sin side av er-lik-tegnet. Det blir ikke nødvendigvis lett.

Et kunstverk består ifølge modernismens bestefar Marcel Duchamp av tre deler: Kunstnerens visjon, tilfeldigheter og betrakterens blikk. Av disse er kunstneren den minst viktige, derfor jobbet Duchamp så aktivt for å utvide tilfeldighetens innflytelse på de kunstverk han skapte.

Men selv tilfeldigheten er av underordnet betydning i forhold til det som virkelig bestemmer et kunstverks «verdi»; inntrykket det gjør på en betrakter. Ja, på mange måter er det betrakterens blikk som skaper kunstverket.

Mange av dagens kunstnere synes å ha glemt dette. Derfor er dagens kunst i så stor grad innadvendt, mer drevet av ideer og visjoner enn et reelt ønske om dialog med dem som betrakter det.

Det finnes unntak, som den ferske gatekunsten i Bodø og Are Andreassen prosjekt for å flytte kunst ut i gatebildet, og det er viktig å understreke at kunst også har en egenverdi.

Alt er heller ikke kunstnernes skyld, også publikum har en tendens til å være mer opptatt av hva en kunstner «egentlig mener» med sitt verk, enn hva verket gjør med dem som, betraktere.

Derav Mattias Härenstams betimelige bønn til publikum under åpningen av årets Musikkfestukeutstilling i Kunstforeninga: Ikke se på mine bilder som en rebus dere må løse for å finne ut hva jeg har ment, se heller på hva bildene gjør med dere.

Men det endrer ikke det politiske bildet: Makter ikke bodøkunsten mer generelt å bryte ut av sin innadvendthet, blir økte bevilgninger fort en støtte til egenutvikling, ikke samfunnsutvikling.

Da blir det politisk mye vanskeligere å forsvare å flytte penger fra mer hverdagslige oppgaver til kunsten. Uansett hvor mye den rengjør oss for støv og smuss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags