«Når det ikke er rettferdighet, må det være barmhjertighet» - til Josefine Klausens minne

Av
DEL

KronikkJosefine Marie Klausen var i første del av 1900-tallet en av Bodøs mest markante kvinneskikkelser. I mange tiår hadde hun et sterkt engasjement for de svake i samfunnet, og hun var spesielt opptatt av barns levevilkår. Hun døde i dag for 80 år siden.

Ektemannen, Konrad Klausen, var en sentral fagforeningsmann og arbeiderpartipolitiker og var en av de 300 som omkom da hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhild gikk på en mine mellom Landegode og Mjelle 23. oktober 1940. Han har fått en gatestubb i Bodø sentrum kalt opp etter seg. Herr Klausens virke og dramatiske død har nok overskygget hustruens omfattende sosiale arbeid.

Josefine ble født på Sandhornøya i Gildeskål i 1869 og kom i ung alder til Bodø under den sterke byveksten på slutten av 1800-tallet. Konrad var også innflytter, han fra Lurøy, og de fikk i årene 1890 til 1908 ni barn. Boligmangelen var stor på den tida, og familien losjerte hos slekt og venner i Tordenskioldsgata og Kirkegata før de kunne flytte inn i eget hus i Prinsens gate.

Josefine Klausen ble valgt som viceformand i Bodø Socialdemokratiske Kvindeforening da laget ble stiftet 28. april 1914. Foreningens formål var «at sprede oplysning blant kvindene, for derved at vekke intresse for samfundsspørsmaalene. (...) Videre arbeide for kvindens ligestillethed med manden i borgelige retigheter i stat og komune, virke for udryddelse av alle fordomme og uretferdigheter der setter kvinden i et andet samfundsmæssig forhold end manden».

Josefine var et initiativrikt medlem. På medlemsmøtet 24. mai 1914 fremmet hun et forslag om å arbeide for fritt skolemateriell i folkeskolen. Dette ble oversendt Bodø Arbeiderparti til behandling i formannskapet. I årsberetningen et halvår senere heter det at fritt skolemateriell nå var vedtatt.

På et møte i august 1914 foreslo fru Klausen en ny sak oversendt partiet, nemlig at kommunen burde overta handelen med de viktigste levnetsmidlene som mel, samt kull. Det burde arbeides energisk for dette, mente arbeiderkvinnene. Dette var naturligvis en reaksjon på frykten for matmangel og den voldsomme prisstigningen på matvarer som følge av krigsutbruddet. Det kommunale Bodø Provianteringsråd ble opprettet av formannskapet med ansvar for å skaffe og rasjonere varer til husholdningene.

I november 1914 trakk den valgte formannen, Manda Reiersen, seg fra ledervervet og Josefine rykte nå opp som formann. Ved neste kommunevalg, i 1916, ble både Konrad og Josefine Klausen innvalgt i bystyret.

Fru Josefine satt bare en treårsperiode, mens kullarbeider Klausen ble innvalgt fem ganger. Josefine Klausen ble i 1915 og deretter årlig gjenvalgt som formann i arbeiderkvinnelaget til hun meldte seg ut i november 1920.

Fru Klausen ønsket nå å konsentrere sine krefter om sosialt arbeid, bl.a. som medlem av Bodø fattigstyre. I 1922 tok hun initiativ til foreningen Barnehelsen og deltok innen Bodø Sanitetsforening i Særkomitéen som jobbet for feriekolonien Jentofts Minde. Josefine var leder i årevis begge steder samt i barneforeningen Nordlys.

Fru Klausen var også aktiv i avholdsforeningen Den gode Vilje og Husmorforbundet. I 1936 kjøpte Særkomitéen, som nå var blitt en selvstendig forening, slakter Næsgårds eiendom Bloksbjerg i Skivika. Her avholdt de feriekoloni for barn både før og etter krigen. Etter Josefines død vedtok foreningen i 1939 å hedre sin stifter og mangeårige formann ved å omdøpe feriekolonien til Josefine Klausens Minne.

22. april 1939 var det en vellykket jubileumsfest i Arbeiderpartiets kvinneforening, 25 år etter stiftelsen. Josefine Klausen og to andre medstiftere var med og ble hjertelig hyllet. Josefine hadde slitt med helsa de siste årene, og tre dager etter jubileumsfesten døde hun brått og uventet.

I avisa ble hennes sosiale arbeid, spesielt for barna omtalt, og at hennes valgspråk var «Når det ikke er rettferdighet, må det være barmhjertighet».

I 2020 fyller Folkets Hus i Bodø 100 år. Da kommer jubileumsboka Folkets Hus Bodø – Nye tider nu ut med professor Steinar Aas som redaktør. Eide og Haugen skriver kapitlet om arbeiderkvinnelagene i Bodø.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags