Er Bodø en by til salgs?

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
DEL

LeserbrevMan kan undre seg over hva som skjer med byen vår for tiden. Det investeres, bygges, fortettes; det ”gamle” Bodø forringes, kommer i skyggen av de nye massive og dominante bygg. Det som for få år siden var ok bygninger, brukelig til både boliger og forretningsforetakende, er utdaterte.

Flere og flere av disse sentrumsbyggene blir stående tomme, begynner å forfalle/ eieren finner ikke grunn til å gjøre enkel oppussing; f.eks langs Rådhusgata – rett overfor det nye Meierikvartalet, og i Kongens gate rett overfor Postkontoret. Her var det faktisk en form for kulturmiljø, med den koselig Farmors stue, samt et bakeri/kafe vegg i vegg. Slike små nisjer i ”storbyen” Bodø har vi ikke råd til lenger….det samme gjelder kafeen Rustikk (?) i den gamle Gustav Moe gården – den klarte aldri å komme seg ordentlig ”på beina” etter den første konkursen.

Vi som tilhører den gamle Bodø bys befolkning opplever at den nye byutvikling ruller altfor fort; mye er langt fra verken elegant eller smart, som enkelte kaller det.

Vi fremmedgjøres fra byen vår, og fra en del positive elementer i det gamle bybildet; som romslighet, utsikt, småbypreget, sol og lysforhold; disse momentene er det kanskje flere og flere som blir bevisste på…..., og noen begynner å reagere offentlig.

Jeg er ikke imot positive endringer i bybildet, med pene og arkitektoniske interessante løsninger, og tilhørende parkanlegg med grønt- og lekeområder; mht sistnevnte har kommunen og velforeninger absolutt gjort mye bra de siste årene. Bodøgaard-familienes ideer og planer om et variert aktivitets- og overnattingstilbud virker også spennende.

Avisa Nordland slår stort opp 25.08 at ”Investorene bør få sjansen”. Amerikanske investorer har funnet frem til den ”Nye byen”, og bringer med seg masse finansieringsmidler.

Kommunens ledelse med rådmann i spissen, Innovasjon Norge, samt lokale investorer og BRUS, lar seg sjarmere (og kanskje bondefange?); her gis det store muligheter for prosjekt Smart City.

Vår varaordfører, Synne Bjørbæk, er en av de få som taler klart og direkte, sitat: ”…..selskapet er interessert i å kjøpe opp havna og andre offentlige områder. De har ganske konkrete planer. Hvorfor har vi ikke fått dette til politisk behandling?” (ref. AN 25/8) Til og med kulturkvartalet Stormen ville de kjøpe opp . Heldigvis parerer dir. Rolf C. Raade at Stormen ikke er til salgs.

Hvilke konsekvenser har det at man legger offentlig eiendom ut for salg? Vil et privat/-selskapseid bygg eller foretakende inneha samme fellesskapsfølelse, kultur- og samfunnsforståelse som en offentlig instans – mhp ivaretakelse, tilrettelegging for gode drift- og leieforhold. Vårt mest offentlige bygg, Statens Hus, er privateid!! Vårt eldste og mest verneverdige bygg, Tollbua, er privateid!!

Det er en målestokk som svært få av ansvarlige personer og instanser hverken forstår/problematiserer, eller trekker inn i bildet – det er den ensidige pengeøkonomien. Jeg kaller det fiktivøkonomi, fordi det reelt sett ikke handler om det vi faktisk trenger for å leve et tilstrekkelig godt og helsefremmende liv.

Dette er dyrtidens forbannelse, den onde spiral hvor priser, lønninger og fortjeneste drives opp. Herav følger utgiftene og driftsbudsjettet for den enkelte, fordi i ethvert regnskap skal det være balanse.

Et annet svært viktig element er systemets kostende.

Myndigheter og et stadig voksende byråkrati (paradoksalt nok har dette aldri vært så stort som under vårt FrP- og Høyrestyre). Dette elementet må også innkalkuleres i regnskapet, i form av skatter, avgifter, bompenger, gebyrer og egenandeler.

Det er mange byråkrater og myndighetspersoner som står på gullkantete lønningslister; de utgjør immatrielle erverv – som representerer store utgiftsposter i samfunnsregnskapet!

Hva blir så utsiktene for den oppvoksende slekt, når de unge skal kjøpe seg inn i alt dette nye og flotte med de smarte løsninger?

Hvor mye bryr investorene seg om den enkeltes økonomiske liv og belastning for familie og sine nærmeste? Og for de oppskrudde forventninger og flotte visjoner som bringes på banen, og pirrer det unge (og voksnes) sinn?

Flere og flere vil belastes negativt, også psykisk og sjelelig, og vil i sin tur belaste det offentlige – hjelpeapparat/helsepersonell i form av stadig større utgifter som må innkalkuleres i regnskapet!

Kanskje det beste vil være å ta en skikkelig Time-Out, stoppe opp og reflektere over hvor vi står og hvor vi går……før vi investerer mer i flotte materielle og teknologiske løsninger ---- som ikke gagner mennesket som helhet?!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags