En bydel der antall gåstoler er større enn antall barnevogner, kan verken kalles smart eller moderne

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AproposDet bygges som aldri før i Bodø sentrum.

Jeg vet; det er ingen nyhet - og har ikke vært det på noen år. Men etter flere uker på reisefot er det det som er mest slående ved gjensynet med Bodø: En ny by reiser seg mot himmelen, stadig høyere og stadig tettere.

Siden 2014 er det startet 11 nye leilighetsprosjekter mellom Moloveien og Rensåsen. Ta med Breivika, og det er kommet over 1.000 nye leiligheter i gåavstand fra alle sentrumsfuksjoner. Flere kommer, og bidrar til å gi Bodø-sentrum et helt nytt liv.

Det er utelukkende av det gode. En levende by trenger et sentrum som bobler av liv og aktivitet, og det får du ikke dersom alle menneskene skal bo andre steder.

I hvert fall ikke i en tid der det blir både dyrere og mer komplisert å være avhengig av biltransport. Og setter du deg nå likevel i bilen er det uansett lettere å oppsøke kjøpesentrene, der tilgjengeligheten og parkeringsplassene konkurrerer om å være størst.

Utbyggingene de siste årene har derfor bidratt til en unik revitalisering av Bodø sentrum.

Men; og det finnes alltid et men. Mange av de nye prosjektene er forskjellige, men de har likevel noe felles; et nokså likt prisbilde.

Vi snakker stort sett om leiligheter i en prisklasse som gjør dem tilpasset de veletablerte. De som har et hus, eller en leilighet fra før, som de kan selge.

Parallelt med utbyggingen av Bodø sentrum bygges det dermed også opp nye sosiale og aldersmessige skillevegger.

Vi risikerer å ende opp med et nokså monokulturelt sentrum, der innbyggerne ligner på hverandre i både alder, inntektsnivå, sosial bakghrunn og famlieforhold.

Her blir det utvilsom flere rike pensjonister enn ungdom i etableringsfasen, flere oppadstigende karrieremennesker enn unge par med småbarn.

Slik er det mange steder. Like barn leker gjerne best - og tettest på hverandre - men en viss balanse i befolkningssammensetningen gir både mer robuste miljøer og en mer variert sammensetning av alt det som omgir en bosetting; fra butikker og barer til offentlige tjenester.

Det som skjer nå er dessuten bare begynnelsen. Om noe få år begynner vi å bygge en helt ny bydel. Basert på de aller mest moderne prinsipper for byutvikling og teknologisk nyvinning.

Skal markedet alene få styre den prosessen også, risikerer vi det samme problemet; svært mange vil ikke ha nok penger eller gode nok jobber til å bosette seg der.

Det vil - slik vårt samfunn og vårt arbeidsliv er innrettet - si at den nye, smarte byen bare vil være en drøm for de fleste unge mennesker.

De som skal bygge framtida, risikerer altså å skyves ut av framtidas by.

For å motvirke dette - både i gamle og nye Bodø - trengs det mere bevisste grep i byutviklingen enn de som har vært tatt til nå.

All ære til eiendomsutviklerne som har bidratt til å revitalisere sentrum, de gjør bare jobben sin. Det er vi som samfunn, myndigheter og sivile organisasjoner som må bidra med resten.

Det betyr både strengere regulering av hva som skal bygges og en viss form for sosial boligbygging, tilpasset de som ellers ikke ville hatt muligheter for å bosette seg så sentralt.

Det vil koste, men er nok helt nødvendig om Bodø skal lykkes med å bli en smartere by. For en ny bydel der antall gåstoler er større enn antall barnevogner, kan neppe bli så veldig moderne og framtidsrettet?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags