Bør vi gjenoppfriske «Foreningen til Bodø Bys Forskjønnelse» før Bodø Sentrums befolkning helt mister pusterommet?

Av
DEL

MeningerSom sentrumsbeboer i Bodø hender det ikke så rent sjelden at jeg rusler meg en morgentur gjennom byens parker, ettersom jeg fortsatt er så heldig å ha friske føtter å gå på. Jeg starter gjerne i Rensåsparken, fortsetter over til Lille Rensåsen, via Orestadparken til Solparken, videre til Fylkeshuset og det som skal bli den nye Byparken, dernest via «bunkersen» i Hernesveien, til bispekvartalet og Pelle Molins plass. På tilbaketuren tar jeg Dronningens gata, Storgata eller Sjøgata og ender gjerne opp i Anna Benoni-parken. Her setter jeg meg ned og tar meg tid å skue utover havglitteret og gleder meg over at sikten mot Landego har åpnet seg, etter mange års fravær.

Underveis sender jeg en stilltiende takk til de kvinner og menn som for 100 år siden har gått foran; de som skjønte av Bodø-væringene trengte lys og luft og grønne lunger etter hvert som bybebyggelsen skjøt fart. En særlig takk rettes til daværende politimester Håkon Sund, kemner Ivar Orestad, stadsingeniør Andersen og sist, men ikke minst til kjøpmann Sigurd Koch. Det startet allerede i 1863, da Bodø Leseselskab ble avviklet og boksamlingen ble solgt for 80 speciedaler. Foreningen ønsket at beløpet skulle brukes til treplanting i byen. I 1878 lot formannskapet forstmester Kiønig beplante en dobbel rekke allétrær på sørsiden av Storgaten, fram til Bedehuset (Ynglingforeningen) for disse pengene.

Dette lille tiltaket førte til en ny tanke: «at byen er borgernes hjem og at enhver må gjøre sitt til å gjøre den trivelig». Dessverre døde mange av trærne ut, og de sørgelige rester gikk under navnet «Unter den Pinden». I 1891 satte stadsingeniør Andersen i gang en innsamling med det mål å få bygd en fontene på torvet. Den kom på plass og året etter inviterte stadsingeniøren med flere av Bodø bys borgerne til å tegne seg som medlemmer av et «Selskab til Bodø Bys Forskjønnelse». Foreningen, som gikk under navnet Bodø Byselskap, ble konstituert i 1893. Den fortsatte med treplanting i byen og fikk satt opp en musikktribune i det som i dag er Solparken.

Det gikk trått med foreningen i starten. Først i 1911 ble arbeidet tatt opp igjen ved politimester Haakon Sund og kjøpmann Sigurd Koch og Ivar Orestad som sammen utførte «et stort og uegennyttig arbeid for byens utseende». Foreningen overtok Parkvesenet med bidrag fra kommunen. For en stor del gjennom gratis arbeid planla og utførte foreningen treplanting på vestsiden av Torvet, et parkanlegg i Torvbakken, to parker ved folkeskolen, Solparken og anlegget ved Speiderhytta, det som var starten på Rensåsparken. I boka «Bodø By 1816-1966» beskrives foreningen «å ha stor ære for at byen forandret utseende i enkelte strøk» og «særlig gjorde foreningen et stort arbeid ved etter hvert å omdanne Rensåsen til et parkanlegg, før byen fikk tilsatt egen bygartner i 1946». I 1966 ble Sigurd Koch hedret med en byste i Rensåsparken, og den lille parken rett over Ivar Orestads bolig i Prinsens gate fikk siden offisielt navnet «Orestadparken».

Ved enden av min byvandring tenker jeg at de skulle vært her, både Ivar Orestad, Sigurd Koch, og alle de andre som evnet å se byutvikling langt framover tid og legge til rette for utsikt og grønne lunger. Men ettersom de er borte, er vi prisgitt å fortsette kampen på egen hånd. Hvordan dette best kan skje er uvisst, men kanskje er det en idé å gjenoppfriske «Foreningen til Bodø Bys Forskjønnelse» før Bodø Sentrums befolkning helt mister pusterommet. Et forslag å tenke på?

Kilde: Coldevin, Axel: Bodø by 1816–1966.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags