Arkitekturen i Bodø - og politisk ansvarsfraskrivelse

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevBodø er Nordens Dubai; gjennom flere år har det stått høyreiste byggekraner i Nerbyen. Prosjektene har vært mange, og til dels høye. Ennå er vi ikke ferdige med byfornyelsen og fortettingen. Og bra er det.

En del av trebebyggelsen i sentrum, i Storgata og Dronningens gate, reist etter 1945, begynner etter hvert å bli ganske «sliten» pga. manglende vedlikehold. Og mer bygging skal det bli: ny flyplass og etter hvert en ny, smart by.

Så til det siste prosjektet, hotellet på Rønvikfjellet. Skissen til utforming har naturlig nok skapt engasjement, blant fagfolk, politikere og den allmenne borger. Plasseringen, ved et av byens mest benyttede utsiktspunkter og ved det mest benyttede utgangspunkt for de som skal ut i Bodømarka og opp på Keiservarden, og at hotellet blir synlig fra hele sentrum, stiller ganske strenge krav til form og størrelse på bygningskroppen. De aller fleste som har uttalt seg, vil ikke ha en høyhuskloss.

I 2009 presenterte Tørdal og brødrene Berg skisser av et hotell på 20 (!) etasjer, kalt Arctic Edge, i ren Dubai-stil. I planutvalget var politikerne fra Frp og Krf særlig begeistret for utformingen og omtalte den som fantastisk og spektakulært. Bodø ville settes på verdenskartet for arkitekturisme. Men gjennomføringsevnen var ikke til stede. Og bygget ville neppe fått 20 etasjer. Byplansjefen var ikke like begeistret som enkelte politikere.

Nu ønsker tomteeierne, med Buchardt på lag, å bygge et hotell med 300 rom på en ganske begrenset tomt. De presenterer en skisse på en rektangulær, rettvinklet bygningskropp på 10 etasjer, som en skoeske reist på den ene langsiden, langt fra det spektakulære Arctic Edge. Og publikum «raser» over den nye skissen, i hverfall noen få.

Men hvem er det «egentlig» som bestemmer i slike utbyggingssaker - utbyggerne, byråkratene eller politikerne?

Et par/tre politikere har uttalt seg om saken og skissen. Ifølge Arild Nohr (A) skal politkerne bare fastsette rammene; dvs. formål, utnyttingsgrad, høyde og volum. Bystyret har hatt et estetikkutvalg, men valgte å skrote det fordi «det var umulig å gå inn og bestemme hva som var god arkitektur». Dermed overlot politikerne denne beslutningen til byråkratene.

Ingrid Bjørbæk (R) mener skissen viser kjip Gran Canaria-arkitektur (AN 24.04.18).

Leder i PNM-komiteen, Håkon Møller (MDG), mener at politikerne skal mene noe om arkitektur og estetikk, at det er et politisk ansvar å ta arkitektur på alvor og vil ha den konsekvensutredet (AN 27.0418). Her ligger det an til uenighet mellom A, R og MDG. Blir det A, som med sin tyngde, får sitt syn gjennom; bare rammebetingelsene, ingen estetikk.

Bystyret og formannskapet har i 2009 og 2017 gjort prinsippvedtak om at store prosjekter, som f eks hotellbygg, må ha «høye arkitektoniske kvaliteter». Dette kravet er utdypet slik: «- bygninger skal utformes slik at fasader brytes opp og sikres et variert uttrykk.» Den første delen ble stil på oppstartmøtet: «Grunnet sin plassering er det svært viktig at bygget har høye arkitektoniske kvaliteter.» Kravet om fasader med brytning, ble ikke nevnt. Derfor har arkitektene laget en skisse som ligner på en blokk fra Ammerud, og det er ikke et kvalitetsstempel.

Byplansjefen sier hun ikke har hjemmel for å avgjøre hva som er god arkitektur. men at hun likevel har en sovende «skjønnhetsparagraf», og motsier har ANs påstand i ingressen (AN 27.04.18). Den såkalte «skjønnhetsparagrafen» henviser til plan- og bygningsloven (pbl) § 74.2 der det heter at (utdrag) «kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne loven skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bebygde omgivelser.»

Med denne paragrafen gis kommunen og tiltakshaver restriksjoner for utforming av bygninger. Både høyde, tomteform og -størrelse, takform, byggemateriale, kontrast og farge er elementer som skal vurderes opp mot eksisterende miljø. Dette er en «skjønnsparagraf» der kommunens byråkrater etter beste evne skal utøve skjønn mht. «rimelig skjønnhet» og «god estetisk utforming» og vurdere om tiltaket har en utforming som passer inn i omgivelsene. Kanskje Bolland bør vekke paragrafen til live og ta den i bruk i dette prosjektet og stille klare krav om at byggets utforming blir optimalt tilpasset plassen og omgivelsene. Jeg mener hun absolutt har hjemmel for å gi føringer i byggeprosjekter. Hvorfor har lovgiver ellers tatt med denne bestemmelsen i pbl.?

Bolland sier, ifølge AN, at hun som plansjef ikke har hjemmel til å avgjøre hva som er god arkitektur. Hvem er det da, så politikerne sier det ikke er deres jobb, de skal bare bestemme rammene. Da gjenstår tiltakshaver med sin arkitekt.

Tiltakshaver kan ikke påstå at folket i Bodø har gitt prosjektet en tillitserklæring all den tid meningsmålingen (AN 28.04.18) var gjort før skissen av bygget var kjent. I sin vane tro ser det ut til at AN også i denne saken først og fremst taler tiltakshavernes sak, jf. Thor Woje i Nordlands Trompet 28.04.18. Avisens leder samme dag gir uttrykk for sterk støtte til prosjektet, med visse forbehold. Å påstå at bygget vil bli en attraksjon bare på beliggenheten, er vel å ta hardt i. Skal vi oppnå arkitekturisme a la Bilbao, må bygget få en eksepsjonell form, gitt av en verdenskjent arkitekt. Det er vel ikke mange som reiser til Molde for å se Seilet på nært hold. Kanskje er det noen flere som drar til Dubai for å se Burj al Arab og Burj Khalifa. Det er over en million som reiser til Bilbao hvert år for å se og oppleve Guggenheim-museet, tegnet av Frank Gehry.

Arkitektene i byen har i liten grad uttalt seg. Per M. Wiik mener skissen gir inntrykk av en usedvanlig kjedelig stabel paller. Unni Furfjord sier at skissen ikke er «en perle», men vil ellers avvente til fagrådet for arkitekter kommer med sin uttalelse.

Så langt ser det altså ut til at det er tiltakshaverne i dialog med byråkratene, uten hjelp av politikerne, som vil beslutte utformingen av hotellet på Rønvikfjellet. Politikerne har gjort seg selv overflødige hva angår arkitektur i byggesaker. De kan ha private meninger om arkitektur, men har valgt å ikke ha politisk beslutningsmyndighet annet enn for formål, utnyttingsgrad, høyde og volum.

Folkeavstemming blir det ikke. Men tiltakshaverne sier de vil ta hensyn til folkemeningen. Det gjenstår å se, både hva denne er og hva resultatet blir.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags