Bodø kommune har brukt av fellesskapets midler for å legge lokk på en sak de ikke ønsket skulle se offentlighetens lys.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Lurvete forklaringer i brøyteanbudssaken.

DEL

LeserbrevTord Berthinussen, kommunkasjonssjef i Bodø kommune, kritiserer Avisa Nordland torsdag for sin «lurvete journalistikk» i dekningen av anbudsprossen for brøyteroden i Skjerstad. Kritikken synes å gå på at journalist Børre Arntzen har vært for lite villig til å godta de forklaringer som Bodø kommune har presentert.

Den kritikken mener jeg journalisten bør tar med knusende ro.

Forklaring som rådmannen har presentert 2. juni i Avisa Nordland på hvorfor det her er blitt utbetalt kr 300 000 i "erstatning" til en leverandør som ble forbigått fremstår ikke troverdig. Pengene skulle aldri vært utbetalt dersom Bodø kommune mener at det var riktig avgjørelse å avvise Bjerkli fra konkurransen.

Bakgrunnen for det er både komplisert og enkel på samme tid. Komplisert fordi det kreves en viss innsikt i det som kalles erstatningsvilkår for å forstå hvorfor. Enkel fordi dersom kun ett av vilkårene ikke er oppfylte vil det heller ikke være aktuelt å utbetale erstatning. Som kommuneadvokaten i Bodø kommune uttrykte det i brev til Bjerklis advokat:

«– Spørsmålet synes imidlertid å være hvilket tap deres klient er påført som følge av prosessen og hvilket erstatningsrettslig vern dette tapet har.»

Kommuneadvokatens spørsmål treffer selve kjernen i saken.

For å tilkjennes erstatning for feil begått i en anbudskonkurranse kreves det, som for andre erstatningskrav, at erstatningsvilkårene er oppfylte, herunder ansvarsgrunnlag (de feil som er begått må være tilstrekkelig graverende), økonomisk tap og til slutt årsakssammenheng mellom de feil som er begått og det tap som er lidt. Alle tre krav må være oppfylte.

Selv om saksbehandlingsfeilene i denne saken er interessante nok i seg selv, er det kravene til økonomisk tap og årsakssammenheng som her er sentrale.

Om vi tar kravet til økonomisk tap først. I anbudssaker skilles det normalt mellom erstatningskrav som gjelder den «positive kontraktsinteresse» og erstatningskrav for den «negative kontraktsinteresse». Førstnevnte skal dekke fortjenestetapet til en leverandør som urettmessig tapte en konkurranse, mens sistnevnte skal dekke leverandørens kostnader med å delta i konkurransen.

Slik Bodø kommune har formulert seg fremstår det som om kommunen har tilkjent Bjerkli erstatning for den negative kontraktsinteresse. Det vises her til at Bodø kommune har vært tydelige på at Bjerkli ikke ville ha fått anbudet uavhengig av saksbehandlingsfeil. Problemet med den forklaringen er imidlertid at beløpet fremstår alt for høyt. Det er utenkelig at Bjerkli har hatt kostnader i nærheten av kr 300 000 med å utarbeide sitt tilbud eller på annen måte lidt tap i denne størrelsesorden. Da inkluderer jeg også kostnader med å klage (advokatkostnader) som normalt kan kreves dekket med grunnlag i den negative kontraktsinteresse.

Hvordan Bodø kommune kom frem til at kr 300 000 var det riktige beløpet fremstår av den grunn som litt uforklarlig.

Mer uforklarlig blir erstatningsutbetalingen til Bodø kommune når vi går over til erstatningsvilkåret «årsakssammenheng. Bakgrunnen for det er naturligvis at en leverandør som på riktig grunnlag har fått sitt tilbud avvist ikke har noe erstatningsrettslig vern for sitt økonomiske tap. Som Borgarting lagmannsrett nylig uttalte i LB-2017-61961:

«Per Bekkevold AS har subsidiært krevd erstattet den negative kontraktsinteressen. Det følger av rettspraksis at erstatning for negativ kontraktsinteresse forutsetter at det er begått feil, men at ikke enhver feil vil føre til erstatningsansvar. Videre er det et vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom feilen og det forholdet at tilbyderen valgte å delta i konkurransen.

Når lagmannsretten har kommet til at kommunen korrekt avviste tilbudet fra Per Bekkevold AS, innebærer det at kostnadene med å delta i konkurransen ville vært forgjeves uansett feil fra kommunens side. I en slik situasjon mener lagmannsretten at årsakssammenhengen er brutt»

Det kan tilføyes at det også er en grunnleggende forutsetningen at leverandøren selv bærer risikoen for at hans tilbud oppfyller de krav som oppdragsgiver har satt, både til deltakelse og til tilbudets innhold. En leverandør som ikke er påpasselig med å oppfylle disse krav har påført seg selv det tap som inngivelse av tilbud medførte. Slik Bodø kommune har opplyst saken er ikke kravet til årsakssammenheng her oppfylt og kommunen pliktet derfor ikke å utbetale noen erstatning til Bjerkli.

At Bodø kommune velger å forlike en sak det kan være risiko for å tape er ikke uvanlig. Å inngå forlik i en sak kommunen er trygg på å vinne fremstår imidlertid svært underlig, særlig der den skadelidte er næringsdrivende og de menneskelige hensyn derfor ikke er spesielt relevante. At forliksavtalen skulle hemmeligholdes bidrar heller ikke til å øke forståelsen for Bodø kommunes handlemåte.

Etter min mening fremstår det som om Bodø kommune har brukt av fellesskapets midler for å legge lokk på en sak de ikke ønsket skulle se offentlighetens lys. Dette er ikke utbetaling av et erstatningskrav, men et forsøk på å kjøpe seg ro og stillhet i møte med sviende kritikk.

Avisa Nordland burde her berømmes for å stille kritiske spørsmål til de som forvalter fellesskapets midler. Det skjer dessverre alt for sjeldent i denne byen vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags