Kulturhovedstad og journalistikk

Ordfører Ida Pinnerød og  Arne kultursjef Arne Vinje i Brussel med søknaden om at Bodø skal få bli Europeisk kulturhovedstad.

Ordfører Ida Pinnerød og Arne kultursjef Arne Vinje i Brussel med søknaden om at Bodø skal få bli Europeisk kulturhovedstad. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSvært mange bodøværinger er åpenbart opptatt av kommunens søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad. Skal en tro at nettdebatten i AN gjenspeiler en folkemening, kan det virke som om det er stor enighet også i befolkningen, til fordel for søknaden. Men denne saken har en annen- og dypt alvorlig side!

Det mest alvorlige er ikke at Bodøs kulturfiff og reiselivsprofitører får boltre seg med 100-talls millioner kommunale skattekroner, uten holdbare begrunnelser og økonomisk målbarhet. Denne påstanden vil jeg gjerne komme tilbake til avslutningsvis, men først det grunnleggende alvorlige og bekymringsverdige i saken.

Avisa Nordland svikter totalt! Først og fremst mot eget samfunnsoppdrag, som de ved andre anledninger ynder å smykke seg med. For er ikke nettopp dette samfunnsoppdraget å bringe til torgs den kritiske innsikten som borgerne (les: Bodøs skattebetalere) trenger for å ta kvalifisert stilling til politikk i videste mening? Eller mener AN at dette ikke gjelder kommunens søknad om å bli såkalt «kulturhovedstad»?

Mens Bodø kommune har igangsatt et avsindig skattesløseri allerede i forberedelsene av en søknad, har AN med begeistring omtalt flere delegasjoners omfattende reisevirksomhet. Til tidligere «kulturhovedsteder» for å bli inspirert, for å lære de knepene som kan være avgjørende for en søknad. Til EU-Brussel for å fremme «sin sak» overfor beslutningstakere, som allikevel absolutt ikke skal eller kan påvirkes. Med stor entusiasme gis redaksjonell plass til støtteerklæringer fra et perifert, kulturelt nettverk. AN har med tilsvarende fravær av begeistring beskrevet nasjonalt kulturansvarlige som fiendtlig kalkulerende, til fordel for andre søknader. Som negative til Bodøs søknad før den er levert. En kulturminister blottet for rettferdighetsforståelse, kjemisk renset for forståelse for nordnorsk virkelighet.

Kjære 4. statsmakt! Kjære Avisa Nordland! Kan det tenkes at begeistringen for ideen om Bodø som kulturhovedstad først og fremst bør ligge andre steder enn i Avisa Nordland? Kan det tenkes at en granskende journalist kunne snuble over det faktum at Bodø kommune har iverksatt omfattende og kostbare forberedelser av en søknad, uten å sikre seg at statens andel var bekreftet? Det AN betegner som nasjonalpolitisk spill og arroganse, kan utmerket godt koke ned til en proaktiv reaksjon fra Kulturdepartementet. Kanskje for å unngå at den lokale økonomiske galskapen føres videre, i form av flere inspirasjonsreiser, flere påvirkningsdelegasjoner (uten påvirkning!) og mer intern administrativ kapasitet.

Så langt har statlige motforestillinger virket som vann på gåsa. Bramfrie bodøpolitikere har satt kursen, og de stevner uanfektet mot ... ett eller annet. For med et jublende AN i ryggen fortsetter flertallet av bodøpolitikere en prosjektinnsats som ikke bare mangler samfunnsøkonomiske beregninger, men som altså ikke er sikret økonomisk. Kommunens andel før overskridelser er inspirasjons- og påvirkningsreiser (?) til et ukjent antall millioner kroner, det handler også om et omfattende internt arbeide med en søknad, og 100 millioner kroner til selve prosjektet. Før statlig innsats er avklart! Før en vet hva prosjektet til sjuende og sist vil koste.

Fraværet av granskende journalistikk er alvorlig. Like alvorlig er ANs underslag av motforestillinger på egne debattsider. Det gjør AN til et kampanjeorgan – til et mikrofonstativ og talerør for en engere krets av Bodøs innbyggere. Et ensidig talerør uten økonomisk oversikt. Uten kunnskap om effekter, uten klare måltall og uten angivelse av underliggende nytteverdi, for dem som til sjuende og sist surres til den økonomiske masten. Skattebetalerne! Innbyggerne!

Et minimum av journalistisk ryggrad burde tilsi at Avisa Nordland stilte seg selv og andre følgende spørsmål: Hvor mange Europeiske hovedsteder er «kåret» så langt? Hva heter disse «hovedstedene»? Hva vet vi om disse byene, som skulle få oss til å legge turen dit i neste ferieuker? Hva har status som kulturhovedstad generert av verdier og vekst for disse byene? For det er ikke nok at stadig nye søkerbyer besøker stadig flere tidligere kulturhovedsteder, for å gjøre gode søknader, la seg inspirere og utvikle stadig bredere kulturelt nettverk. Nettopp det er ikke annet enn kulturpolitisk innavl!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags