Budsjettkutt i «den smarte byen» – hvem skal ut?

Av
DEL

LeserbrevBodøs rådmann har lagt frem sitt budsjettforslag for de neste 4 åra. Det ligger an til kutt i 100-millioners-klassen. Ansatte vil måtte gå fra jobben og tjenestetilbud innafor skole og helse vil bli kutta ut eller redusert. Hvem kommer ut som tapere i denne prosessen?
Torsdag skrev daglig leder i Kirkens Bymisjon, Egil Arnsby, i denne avisa: «Det (budsjettforslaget) er dyster lesning for alle som er opptatt av utenforskap, forebygging, ettervern og folk som har det vanskelig». Videre skriver han: «Vi må si tydelig fra om at det ikke er de som trenger felleskapet mest som skal betale festen for alle oss andre».
Undertegnede er bystyrevalgt styremedlem i Bodø Industri (BI), en i hovedsak offentlig eid (Bodø kommune 50%) arbeidsmarkedsbedrift. BI er et av de viktigste redskapene for fellesskapets ivaretakelse av de som i dag sliter med å etablere seg innafor, eller blir slått ut av, et stadig tøffere arbeidsmarked. Vårt samfunnsoppdrag innafor arbeidsretta rehabilitering er omfattende, og løses på mange forskjellige måter. Tilbudene våre er i all hovedsak offentlig finansiert, gjennom NAV og Bobø kommune.
De som i hovedsak har behov for en slik arbeidspraksis som tilbys gjennom BI`s egne produksjonsavdelinger er ofte blant de av oss som står lengst unna arbeidslivet. En av disse avdelingene er Rep.avdelinga, som driver med resirkulering og teknisk service på medisinske hjelpemidler (senger, stoler mm) til enkeltpersoner og institusjoner. Her jobber 6 fast ansatte. Tjeneste-kjøperne er Bodø kommune (BK) og NAV HMS.. De siste 3 åra er ca 40 personer ute i jobb/utdanning etter å ha fått nødvendig starthjelp og arbeidspraksis, fra faglig svært kompetente folk.
Nå foreslår rådmannen, som et av sine sparetiltak, å avslutte Bodø kommunes avtale med BI om kjøp av denne tjenesten. Det vil, ifølge rådmannen, spare BK for 1,9 mill. Det kan sies mye om dette regnestykket, som etter vår meining ikke er realistisk; det er sparing på papiret! Det som imidlertid er åpenbart er at det vil ha store konsekvenser for et stort antall enkeltpersoner som mister den nødvendige hjelpa til å komme seg inn i arbeidsmarkedet og få livet sitt på kjøl. Jeg liker ikke å sette en pris på folk, men 1 person på trygd er 400 000 kr pr år, mens 40 i jobb er 16 mill tjent! Konsekvensen av «spare»-tiltaket blir meir utenforskap! Og sannsynligvis vil innsparinga dukke opp som økt utgift andre steder i kommunen, som sosialhjelp og helseutgifter. Samtidig er et annet av rådmannens spareforslag å kutte 1 mill. på utgifter til sosialhjelp!
Stadig flere private bedrifter, små og store, inngår samarbeid med BI knytta til arbeidsretta rehabilitering, og deltar på denne måten i samfunnsoppdraget. Det er blitt en integrert del av bedriftenes omdømmebygging. Da er det både forstemmende og provoserende å se at rådmannen begrunner sitt spareforslag med at det for kommunen, byens største arbeidsplass, vil føre til «bedre omdømme». «Det er ikke fasadene som gjør byen vår god, attraktiv, kul og rå. Det er om vi klarer å fylle den med varme og omsorg», sier Egil Arnsby. Og han avslutter: « Nå stoler vi på at dere (=byens politikere) tar vare på dem som trenger det mest!»

Det er lov å håpe!!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags