Parkveien 51: Ja, vi driver politikk!

Av

Det utrolige skjedde: Innbyggerne i Bodø har kjørt ei sak for bystyret – og blitt hørt!

DEL

LeserbrevI 2017 fikk Bodø-politikerne ei sak til behandling som bare kunne handla om å rive et gammelt hus for å bygge nytt, høyere og større. Slikt skjer så ofte at det kunne blitt godkjent på rutine. Men dette var ikke et hvilket som helst hus – og dermed ble det et eksempel på folkepolitikk som savner sidestykke i Bodøs nyere historie.

Huset ble bygd for byens barn av kvinneforeningene under ledelse av vår egen politiske pionér Louise Engen for mer enn 80 år sida. Allerede før 2017 hadde flere samfunnsengasjerte og historieinteresserte mennesker jobba for at Parkveien 51 skulle få samme bevaringsstatus som resten av nabolaget i Plysjbyen. Vi var en broket gjeng – ildsjeler med ulik bakgrunn, naboer, fagfolk, frivillige lag og foreninger. I 2017 slo vi oss sammen, og så begynte moroa!

Bodø-politikerne er stort sett imøtekommende når noen vil ha dem i tale, den rosen skal de ha – fortsett sånn! Da skjer det at noen med interesser i ei sak kommer i forkant og gir sin versjon, men det er for så vidt greit. For her kommer vi til første sjekkpunkt: Hva hindrer en vanlig innbygger i å gjøre det samme? Ikke noe som helst. Det er derimot helt nødvendig – for hvordan skal politikerne ellers vite at vi er flere som bryr oss om byutvikling?

Så vi har mast på politikerne, til venstre, høyre og midt på, gang på gang. Allerede i 2017, da komité for plan, næring og miljø første gangen fikk spørsmålet om å tillate riving av det gule huset, svarte SV, Venstre, Rødt, MDG og Senterpartiet at de ville bevare det. Byfortetting er fortsatt bra, men ikke her. Hensynet til historien og nærmiljøet er viktigere. Men Arbeiderpartiet, Høyre og FrP sikra flertall for riving, nybygg og byutvikling (hva nå det egentlig betyr) og mot bevaring av lokal historie. Det kjentes som om disse hensynene måtte være motsetninger, og det er andre sjekkpunkt – for må det være sånn? Hva er byutvikling? Hvem bestemmer hva byutvikling er?

Lokalt særpreg,bygg som gjenspeiler vår egen historie, er av stor verdi for en by som tar mål av seg til å bli europeisk kulturhovedstad. Lokalt særpreg er viktig, mente også FNs unge byplanleggere da Bodø var vertskap for den internasjonale ISOCARP-konferansen. Hvorfor se ut som hvor som helst når byen heller kan se ut som akkurat seg sjøl, mente de. Ønsket om å ta vare på egen historie støttes også av 1500 mennesker som til nå har skrevet under på kravet om å bevare Parkveien 51.

Fremskrittspartiet var de første til å innse at de hadde stemt mot folkeviljen. Her er tredje sjekkpunkt: Gi politikerne sjansen til å vise at de bryr seg om hva folk mener. I 2018 kom kravet om å bevare Parkveien 51 til bystyret som innbyggerforslag. Dette kan borgere gjøre med 300 underskrifter bak seg, og når det blir en ny valgperiode kan forslaget fremmes på nytt.

I bystyret stemte Høyre og Arbeiderpartiet mot innbyggerkravet om å bevare huset. De hadde flertall. Dermed fortsatte planprosessen uhindret mot målet om å rive Louise Engens barnehage og bygge ned tomta. Da planen kom på høring i november 2018, troppa et mannsterkt protesttog opp med trommekorps, banner og fakler. Politikere og faghistorikere holdt appeller.

Høringsrunden pågikk midt i julestria, likevel kom det inn over hundre uttalelser der kravet om å bevare huset ble gjentatt. Viktigst av alt: Kulturminner i Nordland, Riksantikvarens forlengede arm sa stopp! Når kulturarven taper mot andre hensyn, er det superviktig at en faglig storebror kan komme på banen på denne måten. Det er fjerde sjekkpunkt: Høringsrunder kan brukes til å kaste nytt lys over saka – med både fakler og faglig pondus. Og det å komme tidlig inn i prosessen har helt avgjørende betydning!

Så punkt fem: Hva skal skje isteden? Hvis det plutselig viser seg at det ikke går sånn som forventa – hva nå? Vi samla så forskjellige partier som Venstre, Rødt, Høyre, MDG og FrP i samme rom for å drøfte mulige utveier. Alle var konstruktivt innstilt, det er rosverdig. Og så fikk Arbeiderpartiet besøk med klar beskjed om at saken skulle løses – før sommeren! Den ballen tok de. Et lærlingenes hus er i takt med den samfunnsånd huset ble bygd i.

Men Høyres listetopp tok det sentrale poenget da han sa fra bystyrets talerstol 13. juni at det er vel så viktig å avklare spørsmålet om vern, fordi det har stått øverst for dem som har kjempa for huset. Og faktisk – i det siste bystyremøtet før valget i september kommer begge spørsmålene opp.

Noe av det sistedet sittende bystyret kan gjøre er å si ja – både til folkekravet om å bevare huset som en del av Plysjbyen, og til forslaget om å kjøpe det og gjøre det til lærlingenes hus – eventuelt kombinert med et frivillighetens hus.

Historien om Parkveien 51 er ei fortelling om motbakke i over 80 år. Foreningskvinnene som i si tid bygde og drev huset jobba ofte i motbakke mot kommunen de òg! Det er et slit, men det er samtidig god trening, og det er ikke snakk om å gi seg før mållinja er passert. Om trening og muskler heter det «use it, or lose it». Kanskje er det sånn med de demokratiske musklene også. Vi må bruke demokratiet for å holde det i form.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags