Bodø; byen der drømmer kommer for å dø

Uten gode og billige boliger for ungdom vil Bodø etter hvert dø ut; druknet i et hav av gåstoler og hårnett.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Drømmer er slitesterker saker, og håpet det siste som går dukken. Og bra er det; ellers hadde Bodø vært ille ute.

For når det gjelder ungdoms håp om en gang å eie sin egen bolig, er Nordlands hovedstad blitt byen der drømmer dør. Og dør ungdommens drømmer, dør også drømmen om 70.000 innbyggere i 2050.

Ja, uten ungdommen dør til slutt også byen; druknet i et hav av gåstoler og hårnett - en byutvikling like bærekraftig som en isbit i en vannkoker.

Nå er det lenge siden det har vært lett for norsk ungdom å skaffe seg en egen bolig. Problemet er heller ikke særegent for Bodø. Men det er verre her en mange andre steder, og verre enn noen ganger før.

Tall fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at en enslig førstegangskjøper i 2010 hadde råd til 38 prosent av boligene som var til salgs i Bodø. Dette tallet er i dag 15 prosent.

Det betyr at stadig flere unge mennesker tvinges ut i et leiemarked der prisene stadig øker. Et marked der alt man betaler i leie går «rett ut av vinduet», i stedet for å bygge opp en kapitalbase som kan ende opp i et leilighetskjøp.

I tillegg opplever de få som - tross høye leieutgifter - faktisk klarer å legge til side noe penger hver måned, at for hver krone de sparer blir drømmen om egen bolig bare fjernere og fjernere.

For nesten uansett hvor mye de sparer, klarer de aldri å holde følge med prisstigningen i boligmarkedet.

Om noen få år er min siste leilighet nedbetalt. Da sitter jeg igjen med en gevinst på rundt tre millioner kroner i forhold til da jeg kjøpte min første.

Skulle jeg leid leilighet i samme periode, la oss si til gjennomsnittlig 7.500 kroner måneden (ikke usannsynlig i Bodø sentrum), ville jeg hatt en utgift på 2,25 millioner.

På 25 år har jeg altså tjent godt over fem millioner kroner. Utelukkende ved å sitte i ro og la boligmarkedet jobbe for meg.

Nå er ikke dette penger jeg kan bruke - om jeg da ikke selger boligen og flytter på landet - men det sier noe om den økonomiske fordelen ved å eie egen bolig.

Dette er den fordelen som skaper det aller største klasseskillet i dagens Norge. Og det er et klasseskille som går i arv.

Har du rike foreldre, eller foreldre som kan stille eget hus i pant, kommer du deg relativt greit inn i boligmarkedet. Uten blir drømme om egen bolig bare fjernere og fjernere. Både for deg og dine kommende barn.

Den sosiale utjevning den norske velferdsstaten har skapt gjennom 75 år er i ferd med å bli en lykkelig parentes. For i økende grad avhenger din suksess her i livet igjen av hvem du «er under», ikke hvor flink og arbeidsom du er.

Vi er i ferd med å akseptere en samfunnsmessig urettferdighet vi trodde oss ferdig med. I stor grad fordi 80 prosent av oss eier egen bolig, og ikke er spesielt opptatt av de som ikke gjør det.

Problemet i dagens Bodø er ikke at vi mangler boliger. Det bygges som aldri før her i byen. De siste fem årene er det kommet over 1.000 nye leiligheter i sentrum alene, og flere er på vei.

Problemet er at disse boligene er i en prisklasse som utelukker de fleste av oss. Slik fungerer et marked som overlates helt til seg selv. Det blir derfor feil å skylde på utbyggerne for det som skjer, de befinner seg i markedet for å tjene penger.

Dette er et offentlig ansvar, gjerne i samarbeid med utbyggerne. Et uregulert marked vil alltid bevege seg i retning monopoler, som allerede Adam Smith innså; en opphopning av makt og penger på et fåtall hender.

Hva kan så gjøres? Enten kan man bidra til å gjøre boligene billigere, slik at flere unge kan kjøpe dem. Det kan skje gjennom offentlig subsidierte boliger (såkalt sosial boligbygging), eller ved å gjøre det enklere og billigere å få lån for ungdom.

Eller man kan gjøre det billigere å leie, slik at de unge raskere kan spare til noe eget.

Foran valget sist foreslo Bodø Venstre at kommunen skal bygge egne boliger for ungdom som flytter hit. Ingen av de andre partiene bet på. Som sagt eier over 80 prosent av oss egen bolig, så det ble neppe sett på som noen vinnersak overfor velgerne.

Men det er en vinnersak overfor framtida. Gode og billige boliger vil gjøre Bodø mer attraktiv for de som skal bygge denne framtida.

Det er ikke nok alene, men vil utvilsomt kunne gi byen en liten fordel i kampen om ungdommen. Enten de ønsker å leie billig, eller vil øke sjansen for å kunne kjøpe en egen bolig.

Slik kan Bodø gå fra å være byen der drømmer dør, til byen der drømmer skapes. Om noen har politisk vilje til å la drømmen skje.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken