Full alarm om unge asylsøkere

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nordland KFUK-KFUM hadde i høst et program med flere kurs for unge mindreårige asylsøkere. 

Ungdommene skulle sammen med norske ungdommer bli kjent med seg selv som samarbeidsparnere i en gruppe og få et lite innblikk i hvordan en kan tenke og handle for å 

få til en aktivitetsdag for ungdommer.

Her ble jeg kjent med mange flotte mennesker. De fleste var fra Afghanistan. Jeg fikk høre historier fra folk som hadde vært på flukt i lengre tid. Unge mennesker med store private lån og mange bekymringer.

Senhøstes , omtrent når det siste kurset var ferdig begynner vi å se at noe er på gang
 

Regjeringen har begynt å tvangsdeportere ungdommer, rett tilbake til det noen antar er deres hjemland. 

Noen velger å dra bort fra mottaket. Ingen vet hvor. Vil vi vite det?

Ungdommene var blitt  blitt redde. 

I VG sin  nettavis, 28 mars, leste jeg  i en artikkel om selvskading, angst og apati.Her er et sitat fra en ansatt på et mottak: "– I november endret hele hverdagen seg drastisk, over natten, det var en total forvandling. Humøret til ungdommene våre, håpet om fremtid og muligheter – alt forsvant. Poff, vekk, som å slå hull på en ballong, sier Iselin Aske, som leder Link sitt mottak i Hareid i Møre- og Romsdal."
 

En av de som deltok på kurset ble jeg godt kjent med og fulgte ham i en prosess fra å være redd til å ta en beslutning. Han valgte å bare forsvinne. Senere har jeg hatt stadig kontakt med ham fra et mottak i  utlandet.  Jeg viste ham artikkelen fra VG og han visste alt om det som sto der. Selv hadde han mot til å prøve seg et annet sted.  Han var nå sjeleglad for å ha tatt den beslutningen. Han har vært heldig å komme til et sted der de ikke tvangsdeporterer. 

Tvangsdeportasjon har vært effektiv på den måten at folk forsvinner fort og ikke minst som en angstskaper inn i gruppen av mindreårige flyktninger. Er det ikke grunn til å stille spørsmål ved det?  

Jeg spurte min venn om hva vi kan gjøre for de som er her. Han ga et kort svar:

 "Snakke sammen med dem".  Underforstått, at voksne mennesker , lytter og er sammen med dem og tar dem på alvor. 

Ungdommene blir mistrodd og mistenkeliggjort fra dag 1. Det skaper ikke miljø for senere integrering , skolegang, tillit til autoriteter , glede og aktivitet.
 

Vi må få på plass en regjering som har en mer human flykningepolitikk. En regjering som ikke tvangsdeporterer

 Til da må vi ta vare på de som kommer og de som er her og vi må få slutt på terrorismen som de nå opplever fra staten.  

Vi må støtte organisasjoner som har programmer som kan bidra til et godt møte med vår verden, slik som Røde Kors og KFUK-KFUM og mange andre frivillige.

Det du som voksen kan gjøre er å "snakke sammen med dem" når anledningen byr seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken