Krisearbeid er viktig folkehelsearbeid

Av
DEL

KronikkEi krise har ikke kontortid.

Da er det endelig helg, og jeg har gledet meg lenge til ei planlagt venninne-helg på hytta. Vel fremme på hytta ringer telefonen, og jeg ser at det er fra politiet.

Jeg informeres kort om ei rasulykke der 2 ungdommer er bekreftet omkommet, og en er savnet. Stemmen i den andre enden lurer på hvor lang tid vi trenger for å være på politistasjonen til felles info om hendelsesforløpet.

Hyttetur og sosialt fellesskap med venninner er plutselig glemt. Jeg kaller ut flere fra kriseteamet, og vi gjør viktige mentale forberedelser til en lang, krevende og meningsfull arbeidsøkt. Hode og kropp er innstilt på å yte maksimalt. 

Etter ca. en time er kriseteamet samlet på politistasjonen.  Her slår alvoret imot oss.  To unge mennesker er så alt for tidlig blitt revet bort, og rundt dem sitter familie og venner i sjokk og sorg. De trenger all den støtte, omsorg og medmenneskelighet de kan få.

Meningsfullt.

Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap. Målet er å gi psykososial omsorg og støtte etter ulykker, brå og uventet død, kriser og katastrofer. Kriseteamet har i den første tiden fokus på informasjon, stabilisering, praktisk hjelp, omsorg og støtte. Mennesker i krisesituasjoner er svært sensitive. Omsorg og informasjon er derfor viktig for hvordan det går med mennesker som blir rammet – umiddelbart, og i ettertid. Krisehjelp er ikke behandling, men hjelp til å komme seg videre. Videre oppfølging skjer fra den kommunale helsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten.

Kriseteamet har lang erfaring, og vi er ute på mange oppdrag i løpet av et år.

Hver hendelse har ulik karakter, og vi kan aldri forberede oss på hva vi møter. 

Det er viktig at medlemmene i et kriseteam er fleksible, har ulik kompetanse, kjenner hverandre godt og har mulighet til å legge egne liv til side.

Som hjelpere opplever vi å komme tett inn på livene til de vi jobber med, og det er tøft å se andre mennesker i dyp krise. Det vanskeligste er kanskje å kjenne på hjelpeløsheten. Vi kan ikke ta fra dem den sorgen og smerten de opplever. Men vi kan være hos dem når det verste har skjedd, og tåle smerten. Vi kan utgjøre en forskjell for disse menneskene. Derfor oppleves det som utrolig meningsfullt å jobbe i kriseteam.

Barn og sorg

Èn av de døde i skredulykken hadde en lillebror på 4 og ei lillesøster på 10 år. Kriseteamet gir barnehage og skole oppfølging, råd og veiledning. Vi vet gjennom kriseforskning at barn har behov for god, riktig og alderstilpasset informasjon om det som har skjedd. Ellers lager barn sine egne forklaringer og fantasier, og disse er ofte mye verre enn virkeligheten. Derfor heter det: Det barn ikke vet, har de vondt av!

Barn trenger – akkurat som voksne - hjelp til å forstå hva som skjedde, og de trenger sammenheng i sine opplevelser. Det er derfor viktig at barn får gode forklaringer, og åpen og sannferdig informasjon. Da godtar de sannheten mye raskere enn vi voksne er i stand til. Kriseteamet har således en viktig oppgave i å støtte og gi gode råd til de voksne rundt barna, slik at de kan ivareta barnas behov på en best mulig måte.

Godt team-arbeid.

Noen ganger kan vi oppleve litt for høye og urealistiske forventninger til kommunens kriseteam. Det er ikke en spesialstyrke som har kontinuerlig vaktberedskap, klar til å rykke ut til enhver tid og anledning. Vi har våre faste jobber innenfor kommunens helsetjeneste, politiet og kirken. Jobben for kriseteamet kommer i tillegg, og er mer krevende, fordi utgangspunktet som regel er ei tragisk ulykke. Vi lykkes med jobben i den grad de pårørende opplever seg bekreftet og ivaretatt, og får hjelp til å komme seg videre med en naturlig sorgprosess. I så måte er krisearbeid godt folkehelsearbeid.

I Forsvaret heter det: «Hvis vi skal kunne gjøre en god jobb i krigen, så må vi kjenne hverandre i fredstid først!» Derfor er det viktig med jevnlige møter for medlemmene i kriseteamet. Det er også viktig med gode rutiner for støtte og oppfølging etter et krevende oppdrag. Veiledning underveis og debrief etterpå er nødvendige tiltak for å kvalitetssikre den jobben vi gjør. Vi siterer ofte flyvertinna som sier: «Ta på din egen maske først, så kan du hjelpe de andre!» Når vi tar vare på oss selv, kan vi også gjøre en god jobb for andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags