Eiendomsskatt og sånn III - Og politikerne Pinnerød og Melå

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevHvorfor slutter jeg ikke å bli overrasket i denne saken? I en kronikk på an.no 19.mars viser Pinnerød hvor liten forståelse hun har for de reaksjonene som har kommet på denne usedvanlig usosiale skatten.

En digresjon:

I prinsippet er eiendomsskatten en av de eldste skatteformer i Norge. Så tidlig som i 1661 ble det innført en sådan, for eiendommer på landet. Til sammenligning ble arveavgift innført i 1792 og skatt på inntekt i 1882 (til kommunen) og i 1892 (til staten). I 1911 ble det anledning til å kreve eiendomsskatt i bykommuner. I 1960 ble skillet mellom by og land utvisket. Dette fordi også deler av landkommuner også hadde etablert tjenester som veier, vann, lys og kloakksystemer o.l. Og så, i 1960 ble det gitt generell anledning til å kreve eiendomsskatt for samtlige eiendommer i kommunen. Skatten skulle bidra til å redusere forskjellene mellom folks økonomiske evner, ikke som i dag i Bodø Kommune og mange med den, å øke dem. Det ble kun ilagt skatt på de dyreste eiendommene.
 

Pinnerød sier at, sitat: Selve grunnlaget skal være riktig. Ja vel. Men er det nu det da? Når, som loven (og Melå) sier, markedsverdien skal være grunnlaget for beskattning, og den i vår by til de grader ikke er det. Melå og Pinnerød med flere henviser til gjeldende regelverk, der det står klart, og ikke kan  misforståes, sitat: "Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering, og settes lik eiendommens objektive omsetningsverdi". Med andre ord er både lovens ord og lovens ånd helt klar. Og da er så mitt spørsmål til posisjonen følgende:

Hvis en bolig (i 2017) er omsatt for 9,5 millioner kroner. Hva mener posisjonen er den objektive markedsverdien? Jeg vet svaret! Markedsverdien, ifølge Bodø kommune sin taksering er..... 3,5.  Resultatet er at boligen får en eiendomsskatt på vel 14000 kroner.

Min (for eksemplets skyld) ble solgt til undertegnede for vel 2,9 millioner. Hva mener Bodø kommune min skatt skal være? Jeg vet svaret her også. Etter taksering gjort av takstgruppa i Bodø kommune er svaret at markedsverdien for denne leiligheten på 71 kvm er taksert oppover med litt over en halv million kroner (3,5mill.) og resultatet blir en skatt på 15700 kroner.

Dette eksemplet og massevis av andre eksempler på hvor tilfeldig og urettferdig denne skatten er, er årsaken til at motstanden mot den er så stor. I Norge har vi lang tradisjon for å bekjempe urettferdighet. Ref. Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove", der han sier "du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".  Tror neppe hverken Melå eller Pinnerød har særlige problemer med å få betalt eiendomsskatten.

Det er urettferdighene og tilfeldighetene som gjør folk sinte. Hvorfor er det så vanskelig for Pinnerød og Melå med å forstå dette?  Slutt å dra frem barnehage og sykehjemskortene til å bortforklare denne uretten. Politere er og blir politikere....

Pinnerød prater om hvor fæle høyrepolitikerne har vært og hva de har ødelagt for byen osv......  Til dette vil jeg si: Dette er ikke noe partipolitisk opprør!
 

Vår ordfører sier at, sitat: "Dersom det, når helheten foreligger, skulle vise seg at vi tar inn mer enn vi skal". Så skal vi se på saken.  Men hva hvis det ikke blir tatt inn mere, hva da? 

Til slutt en kommentar til bunnfradraget. Jeg har lett og lett på Finn.no, Boligguiden og diverse annonser som viser til nybygging av leiligheter i og rundt byen. Hva finner jeg? 

Det er ikke mulig å skaffe seg tak over hodet for 300.000 krener (bunnfradraget). Ei heller 600.000 eller 900.000. Så kan man spørre seg hvorfor Bodø Kommune har lagt seg på lavest mulig bunnfradrag.
 

Nei se snarest mulig å få avviklet eiendomsskatten og la folk bidra til samfunnet etter betalingsevne.


Per Roald Næss

Pensjonist




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags