Likestilte barn leker best, men hverdagsheltene i barnehagen trenger tid og kunnskap for å nå målet om likestilling og ikke-diskriminering

Over hele Norges land jobber det tusenvis av hverdagshelter. Vi snakker om barnehage-ansatte. Personer som strekker seg langt for å møte barn i deres hverdag på best mulig måte: med forståelse, omsorg og tilgjengelighet.

De bærer også et enormt ansvar. Barnehagens samfunnsmandat er intet mindre enn å ivaretas barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. De skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Det er ingen enkel oppgave. Tiden og kunnskapen til å klare dette er ikke en selvfølge. Da er det viktig at kommunene, som lokal barnehagemyndighet, legger til tid og kunnskap til rette for at hverdagsheltene kan gjøre jobben best mulig.

Å leve i et samfunn med tydelig definerte kjønnsroller påvirker oss alle: i oppveksten, i arbeidslivet, i sosiale relasjoner og som mennesker. Det påvirker demokratiet og samfunnet som helhet. Helt fra barnsben av, lærer vi å se verden med kjønnede briller

KUN har samarbeidet med barnehager siden 2007. Vi har undersøkt på hvilke måter pedagogikken er likestillingsfremmende og – hemmende, og vi holder kurs der vi kombinerer kunnskap, samtale og praktiske, konkrete verktøy som hjelper oss i å bli mer åpen for individet, og kritisk til de kjønnstradisjonelle normene.

Vår erfaring er at det er mange enkle grep man kan ta, og de trenger ikke koste en krone. Det handler blant annet om hvordan vi snakker «familien», og om å utvide bok-samlingen til å inkludere mer normkritiske bøker. Det handler også om å fremstille eventyrenes superhelter og prinsesser på en måte som åpner for flere uttrykksformer og følelser blant barna, og å uttrykke glede over å møte barnet om morgenen fremfor å gi komplimenter på utseende og klær.

I barnehage jobber man også sammen med foreldre, og kan bidra til å ansvarliggjøre alle i like stor grad. Hvem stiller oftest til foreldresamtaler eller blir hjemme med syke barn? Hvem ringer man først til når barnet er sykt? Det handler om å stille samme forventninger til begge foreldre

Å jobbe med barnehageansatte er noe av det mest givende man kan gjøre som likestillingsentusiast. Vi møter personer med et brennende ønske om å legge til rette for at ungene skal bli selvstendige, trygge personer som har alle muligheter åpne.

Det å bli bevisst på hvordan vi forskjellsbehandler barn, og å endre adferd, er ikke gjort på en kveld. Det er behov for å friske opp kunnskapen med jevne mellomrom, få tilgang til ny forskning på feltet, og flere og nye verktøy som man kan ta med seg i arbeidshverdagen. Her har kommunene et ansvar.

Selv om tiltakene ikke trenger koste så mye, så må det gis tid og rom til å delta på kurs, friske opp den kunnskapen man har, og å tilegne seg ny. Er dere klar for å ta det ansvaret? Fra vår side står vi i det minste parat til å bidra med det vi kan!