Bare helgepappa

Av
DEL

LeserbrevBetegnelsen ¨helgepappa¨ er noe som titt og ofte blir brukt i dagens Norge som påståelig skal være så opptatt av likestilling mellom kvinner og menn. Jeg kjenner sinnet koker når ordene ¨bare helgepappa¨ bringes frem.
Først og fremst så vil jeg påpeke vi mennesker er unike, og så forskjellige på mange fantastiske måter. Vi har ulike system som passer vår hverdag, og ofte er livet slik at man må gi å ta litt for å kunne komme fram til et system som passer for flere individer enn kun oss selv. System finnes i alle husholdninger, både i store familier, og i små familier. Hvis du tenker deg om så har sikkert din husholdning flere ulike system som er så vanlig i din hverdag at det er en rutine. For eksempel er et system hos meg at mannen tar alltid ut søpla, mens jeg er alltid den som handler.

For noen familier så er systemet at mor og far bor hver for seg, og barnet bor 50/50 eller 60/40, eller 30/70 hos sine foreldre. Alle mennesker er som nevnt ulike og det er derfor viktig at alle parter som er involvert i et system kommer fram til en løsning som for det første passer barnet best, og som er gjennomførbar. Men hvem vet egentlig hva som passer barnet best?

I noen familier så er det beste systemet at barnet bor fast hos en forelder, og har helgesamvær med den andre forelderen. Til dere foreldre som klarer å gjennomføre dette systemet konfliktfritt – gratulerer.

Fedre som ofte ender under betegnelsen bare helgepappa er som oftest fedre som kjemper mot et umulig system som fremfor alt favoriserer og priser alene mødre. Dette er fedre som av ulike grunner må frem og tilbake igjennom familievernkontor, barnevernskontor, advokatkontor, og eventuelt domstolene dersom de ønsker å gjøre seg fortjent til tittelen ¨fulltids pappa¨. I en uendelig kamp er dette fedre som igjen og igjen får slengt i trynet at de kan umulig vite hva som er best for barnet da de bare er helgepappa.

I slike system finnes det en skeiv fordeling hvor far har mistet sin stemme. Siden far er bare helgepappa så er han ikke lenger viktig i avgjørelser vedrørende barnet. Dersom far prøver å komme med innspill som mor sier seg uenig i, så får han fort beskjed om at han kjenner ikke barnet da han bare er helgepappa, og dermed har han ikke noe han skulle ha sagt. Hvorfor er det slik at mor skal ha enerett på hovedomsorgen?

Det er selvsagt at barnet bor hos mor rett etter fødsel og i ammeperioden, men hvorfor er det selvsagt at barnet skal bo hos mor på fulltid etter ammeperioden?

Fedre som våger å utfordre disse spørsmålene ender som oftest med store advokatutgifter, et høyt konfliktnivå med mor, og uten løsning. For det er nemlig fortsatt slik, at med mindre det finnes overveldende bevis på alvorlig omsorgssvikt hos mor så har ikke en såkalt helgepappa sjans på tittelen ¨fulltids pappa¨.

Du som har fått kvasse tilbakemeldinger om at du bare er helgepappa, du er ikke alene. Våg å utfordre systemet, våg å si dine meninger, stå opp for det du mener er rett for deres felles barn. Du er pappa, ikke bare helgepappa. Et barn er ikke en ting som tilhører hverken mor eller far. Et barn er et menneske i utvikling, som fortjener kjærlighet, respekt og begge sine foreldre. Våg å kjempe for et system som passer best for deres barn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags