Bare en hund?

Skibotn: Leonhard Seppala ble født i Skibotn i 1877, og bygda har reist sitt eget monument for å hedre den legendariske nordlendingen.

Skibotn: Leonhard Seppala ble født i Skibotn i 1877, og bygda har reist sitt eget monument for å hedre den legendariske nordlendingen.

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

I Central Park i New York står det en bronsestatue av polarhunden Balto. Den ble reist i 1925 som et minnesmerke over lederhunden som løp siste etappen til Nome i Alaska med serumsvaksinen som hindret difteriutbrudd i januar samme år.

Hundens eier var Leonhard Seppala (1877-1967), født i Skibotn, vokste opp i Skjervøy og kom til Alaska som unggutt for å forsøke seg som gullgraver. Her møtte han Gunnar Kaasen (1882–1960) fra Burfjord som også ville prøve lykken som gullgraver.

Ingen av dem hadde suksess i dette feltet. Seppola fikk imidlertid interesse for polarhunder. Han etablerte kennel og drev med hundekjøring. Her ble Kaasen ansatt.

En skjerpeekspedisjon med leting etter nye gullfelt, ble Seppalas første møte med trekkhunder. På denne tiden var hundeslede det mest effektive framkomstmiddelet I Alaskas villmark om vinteren.

I 1913 overtok han et hundespann han skulle trene, ment for å trekke Roald Amundsen til Nordpolen. Turen ble avlyst grunnet første verdenskrig, og Seppala fikk overta hundene. I januar 1925 var det utbrudd av difteri i Nome, der spesielt eskimobarna var utsatt.

I byen Nenana, 180 mil unna, fantes antiserumet som måtte hentes med hundeslede. Seppala, som nå var blitt en anerkjent hundekjører og hadde vunnet flere løp, ble bedt av myndighetene om å organisere transporten av dette livsviktige serumet.

Denne lange ferden vinterstid i veiløst terreng, ble delt mellom tjue hundekjørere og 150 hunder som delte på etappene på en tur som tok 5 1/2 dag mot normalt 25 dager. Siste etappen ble kjørt av G. Kaasen med hunden Balto, som var en annen av Seppalas lederhunder.

Da Gunnar Kaasen nådde Nome 2. februar med medisinen som ble sagt å berge mer enn 1500 mennesker, ble både han og lederhunden Balto mottatt som helter.

Etter at serumet var kommet fram og berget mange mennesker fra å dø, fikk lederhunden Balto og hundekjøreren Gunnar Kaasen stor pressedekning.

Disse to ble invitert til forestillinger for å gjøre ulike paradeopptredener, blant med polarfarer Roald Amundsen for å markere hans polarferder.

Det ble laget spillefilm om lederhunden Balto og tre Disney-filmer, før Balto ble ført til en dyrehage i Cleveland i staten Ohio. Her døde han 14 år gammel. Etter sin død ble hunden utstoppet og befinner seg i dag i en monter ved Cleveland Museum.

I medieoppstyret rundt lederhunden Balto, oppsto det splittelse mellom hundekjører Gunnar Kaasen og Leonhard Seppala som altså eide Balto.

Dette var uheldig for begge disse flotte og sterke mannfolkene fra Nord-Norge. G. Kaasen ble omtalt som en beskjeden mann som trakk seg tilbake. Det sies at da han senere besøkte heimplassen i Burfjord, ønsket han ikke å snakke om denne bragden han hadde vært med på.

Han døde i 1960 i Everett, Washington og der han er begravd uten å ha blitt glemt av bygdefolket i Burfjord.

Leonhard Seppala er begravd i Nome. I Skibotn er der reist et minnesmerke. I Tromsø finnes det en vei oppkalt etter ham.

Leonhard Seppala har gitt Tromsø Museum flere gjenstander fra sin tid i Alaska. Den største samlingen finnes imidlertid i University Museum of Alaska i byen Fairbanks.

Både Seppala og Kaasen dro til Alaska som eventyrere, men arbeidet seg opp til å bli modige hedersmenn som ble gode representanter for nordnorsk skaperkraft og vilje til å hjelpe andre.

Etter at hundeløpet med serumtransporten var over sa L. Seppala til mediene at: «For oss i Alaska er et slikt ærend en del av vårt daglige liv».

Dette serums-racet kan vi si har inspirert verdens lengste hundeløp Iditarod-race som i dag gjennomføres på ca. 10 dager. Rekorden som ble satt i 2011 var på underkant av 9 dager.

Siden 1973 har det 1800 km lange Iditarod-løpet vært kjørt gjennom delstaten Alaska. Løpet foregår i begynnelsen av mars med en løype fra Anchorage til Nome.

Den norske hundekjøreren Robert Sørlie har vunnet dette løpet to ganger med en tid på noe i overkant av 9 dager.

I Central Park i New York står statuen av hunden Balto på en berghøyde. Foran statuen står en plakett med følgende ordlyd: «Dedicated to the indomitable spirit of the sled dogs that relayed antitoxin six hundred miles over rough ice, across treacherous waters, through Artic blizzards from Nenana to the relief of stricken Nome in the Winter of 1925. Endurance. Fidelity. Intelligence».

Dette siste betyr utholdenhet, troskap, vett og forstand.

Kronikkforfatter Dagrunn Grønbech er samfunnsviter, dr.philos. og er tilknyttet Kvinneuniversitetet i Norden som seniorforsker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags