Ayan fra Somalia: - Vi er ikke håpløse

Ayan Zubeyr, student i Bodø.

Ayan Zubeyr, student i Bodø. Foto:

Av

Selv kom jeg til Norge fra somalisk region av Etiopia for 8 år siden.

DEL

Leserbrev
Overskrifter som dette er ofte vanlig å lese i norske medier: «Somaliere er uinteressert i å jobbe», «Fire av ti somaliere går på sosialen», «Fire av fem kvinner fra Somalia er uten arbeid» I tillegg hører vi ofte i ulike samfunnsdiskusjoner at somaliere er dårligst integrert i Norge og topper all statistikk med negativt fortegn.

Selv kom jeg til Norge fra somalisk region av Etiopia for 8 år siden. Med meg bar jeg på en drøm om å bli en del av det norske samfunnet, få meg utdannelse, jobb og gi tilbake til dette landet som ga meg et hjem og et trygt liv når jeg trengte det mest. Da jeg kom til Norge, var det å være integrert i samfunnet en selvfølge for meg, men lite ante jeg hvor vanskelig denne drømmen jeg bar på var.

Siden jeg kom til Norge, har jeg jobbet hardt for å bli en del av samfunnet. Jeg har enten gått på skole eller jobbet. Jeg har lært om norsk historie, språk, normer og regler, jobbet i frivillige organisasjoner som Kvinnenettverket Noor, som jeg er neste leder nå, men jeg opplever fortsatt at ikke alle anser meg som integrert. Det får meg til å stille meg spørsmålet: Når blir jeg god nok?

Da jeg kom til dette landet, hadde jeg med meg lite, det eneste jeg hadde med meg var meg selv, min identitet og erfaringer, en frittalende ung kvinne som ikke var redd for å ha en mening. Jeg var stolt av min afrikanske og somaliske bakgrunn, samtidig som jeg var klar for det norske. Det har hele tiden vært viktig for meg å ikke miste meg selv og min identitet fordi jeg hadde en sterk tro på at jeg var en ressurs for mitt nye land.

Med årene har jeg følt at jeg mister meg selv gradvis. Jeg har blitt redd. Redd for å uttrykke mine meninger fordi jeg er redd om hva andre vil si om det. Jeg er redd for at folk misforstår meg fordi jeg er somalier. Jeg er redd for å fortelle om mine utfordringer, fordi jeg vil ikke at stor samfunnet skal tro at jeg klager.

Jeg er redd for at enkelte skal be meg «komme meg tilbake der jeg kom fra» hvis jeg åpner meg opp og forteller om hva slags barrierer kvinner som meg møter i det norske samfunnet. Derfor har jeg på lik linje med andre norsksomaliere valgt å «holde kjeft». Jeg innser nå at ved å ikke ta til motmæle, er jeg med å legitimere den allmenne oppfatningen om at somaliere i Norge er dumme og late folk som ikke ønsker å lære norsk, jobbe eller integrere seg i samfunnet.

Selv for et motstandsdyktig folkeslag som somaliere er, fører den konstante og negative framstillingen av somaliere til en ødeleggende selvtillit og motivasjon for mange. Selv har jeg tenkt tanken at jeg aldri vil bli god nok for dette samfunnet og at jeg aldri vil lykkes i Norge fordi jeg er somalier.

Heldigvis er det flere tusenvis av somaliere i Norge som kan motbevise dette, men destruktive tanker om en selv kan bidra til at man slutter å prøve og at man til slutt aksepterer å være på sidelinja av samfunnet. Dette tjener verken oss eller storsamfunnet på.

Jeg tenker ofte på barn og unge med somalisk bakgrunn. Hvordan påvirker medias fremstilling deres hverdag? Jeg har selv en liten jente som er for liten til å forstå verden rundt seg, men jeg er engstelig for hvordan livet vil være når hun begynner å forstå mer. Vi erfarer at barn blir utsatt for mobbing fordi de er somaliere og fordi de kommer fra fattige familier.

Dette kan gjøre at barna mister selvtillit, føler seg undervurdert og skammer seg over sin identitet, sine foreldre, kultur og religion. De skammer seg ikke fordi de opplever det som negativt, men fordi de lever i et samfunn som utelukkende omtaler den de er i negativ kontekst.

Som voksne har vi mulighet til å stenge dette ute, og forholde oss til egne miljøer. Denne muligheten har ikke barn og unge. De må samhandle med medelever, lærere eller andre personer i samfunnet som de opplever ser ned på dem hver eneste dag. Hva gjør dette med dem? Jeg har ikke svar, men jeg tror at det er mange unge som sliter med seg selv og det bidrar til mer konflikt mellom generasjonene osv.

Jeg savner en mer nyansert mediedekning av somaliere i Norge. Jeg savner avisoverskrifter som «Fire av fem somaliske kvinner ønsker å jobbe, hvem vil gi dem arbeid?» Fordi sannheten er at det er mange kvinner i mitt miljø som mer enn gjerne ønsker en heltids jobb, men de får ikke noe annet enn praksisplass etter praksisplass.

Jeg savner avisartikler som viser frem norsksomaliske leger, sykepleiere, butikkmedarbeidere, taxisjåfører, bussjåfører som hver dag drar på jobb og bidrar til at samfunnet vårt går rundt. Jeg savner avisartikler som viser at flere norsksomaliske ungdommer tar høyere utdanning og inntar viktige samfunnsroller. Jeg savner artikler som stiller viktige spørsmål om hvorfor en stor andel av somaliske kvinner er entreprenører og forretningskvinner i Somalia, men i Norge er det få somaliske kvinner som etablerer bedrifter?

Sannheten om oss er at vi har mange gode sider og kvaliteter som sjelden vises i storsamfunnet.

Når det er sagt, skal jeg være den første til å anerkjenne at vi har utfordringer i norsksomaliske miljøer som er viktig å jobbe med, det ansvaret ligger særlig på oss som er en del av miljøene og det ansvaret er vi nødt til å ta i større grad.

I 2016 slo SSBs levekårsundersøkelse fast at blant personer med innvandrerbakgrunn er det tydelig at norsksomaliere trives best i Norge. Dette til tross for at mange i denne gruppen har dårligere levekår enn mange og opplever diskriminering i større grad.

Jeg tror grunnen til at somaliere oppgir at de trives godt er fordi vi er en gruppe som er veldig takknemlig og liker ikke å klage. Vi er et folk som er vant med å tilpasse oss ulike tilværelser, det har vi gjort gjennom flere generasjoner.

Sannheten er at mange somaliere ønsker å ha en sjanse til å gi tilbake til det norske samfunnet. Vi vil være med på å skape et inkluderende samfunn basert på gjensidig respekt og solidaritet. Være en del av mangfoldet som er en kilde for styrke og ikke danne skillelinjer i befolkningen. Vi vil være med på å bygge et sterkere Norge, et land for alle som er villig til å kjempe for den uansett hudfarge, etnisitet og religion

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags