Norges og Bodøs forhold til atomvåpen

Av
DEL
I Henrik Ibsens Peer Gynt finner en uttrykket: "Jeg protesterer for hele verden, men blir allikevel med på ferden". Dette er en meget god beskrivelse av Norges holdning til både atomvåpen og vår sikkerhets garantist - NATO.

LeserbrevNå var det riktignok svensken Ibsen tilla uttrykket, men som sagt er det meget beskrivende for Norges forhold til atomvåpen og NATO. Hvorfor er det slik? Kort og godt for å ivareta Russlands sikkerhetspolitiske interesser. Og det gjør de via åpne trusler, spionasje, infiltrasjon og med god støtte fra flere hold i vest. I dag finner en de også under kategorien influensere godt hjulpet av sosiale medier.

Bystyret

Torsdag skal Bodø kommunestyre diskutere atomvåpen, eller retter sagt forbud mot atomvåpen i NATO. Ikke et globalt forbud, nei, et forbud mot vår siste og fungerende sikkerhetsgaranti siden 4. april 1949. En sikkerhetsgaranti som de facto er mer aktuell enn på lenge.

Et kort tilbakeblikk. 8. mai 1945 hadde Sovjetunionen 6 mil soldater i Øst-Europa. I vest hadde USA, England, Frankrike og Canada 4.6 mil soldater. Den 8.mai 1946 hadde Sovjet fortsatt 6 mil, mens vesten hadde demilitarisert til 0.8 mil. Dette betegner inngangen til den kalde krigen der Sovjet ikke befridde Øst-Europa fra Nazistene, men re-okkuperte Øst-Europa. De russiske konvensjonelle styrker var NATO totalt overlegen slik at den eneste muligheten for å forsvare Vest-Europa var med atomvåpen. (Massive retaliation).

Ikke sterk nok

Etter hvert fikk NATO på plass et troverdig konvensjonelt forsvar og endret da strategien fra første gjengjeldelse med atomvåpen til fleksibel respons med konvensjonelle våpen. Men atomvåpen lå alltid bak som en siste forsikring. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har NATO inkludert Norge redusert sin militære slagkraft betydelig. Finnmark kunne ikke forsvares konvensjonelt av NATO under den kalde krigen, kun med atomvåpen. Og Norge har fortsatt demilitariseringen i nord til nå å inkludere Troms. Alt for å gi Russland en større sikkerhetssone inn i Norge og NATO-området. Dette gjør Norge, mens Russland har, ifølge president Putin, siden 2005 fordoblet sin militære slagkraft og i strid med INF-avtalen utplasserer nye mellomdistanseraketter med atomvåpen. Og ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er ikke Europa sterk nok til å motstå et konvensjonelt angrep fra Russland.

I dag har Norge og NATO langt færre konvensjonelle styrker til å unnsette Norge og spesielt Nord-Norge. I en tilspisset konflikt er det overveiende sannsynlig at Norge/NATO forhandler vekk Finnmark pluss, da det ikke vil være vilje innen USA/NATO til å starte en storkrig med atomvåpen for et øde område uten nevneverdig befolkning. Et område Norge gjennom hele etterkrigstiden har vist liten eller ingen interesse for selv å forsvare.

Dette er bakteppet for behandlingen av atomspørsmålet i Bodø kommunestyre på torsdag. Vil behandlingen føre til styrket russisk innflytelse over Norge og spesielt Nord-Norge?

 
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags