Til dere som hevder #MeToo er gått for langt, forslaget mitt til dere er å ta et dypdykk i historien, les litt, opplys dere selv, fordøy og fortolk.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevIkke er jeg samfunnsdebattant, ikke er jeg politiker, ikke er jeg «mannehater», jeg er et individ som tror på like rettigheter, retten til å leve ett best mulig og innholdsrikt liv.

Sex har strengt tatt vært et maktmiddel siden tidenes morgen, og likeverd er noe som kvinner har kjempet for lenge, i Norge siden 1885, dette er noe som har vært et samfunnsproblem i lengre tid, men som først nå kommer ordentlig frem i lyset. Der kvinner som den britiske filosofen Mary Woolstonecraft med boken A Vindication of the Rights of Women utgitt i 1792, til vår egen norske Berit Ås med boken Kvinner i alle land, håndbok i frigjøring utgitt i 2008(ny utgave, den første kom i 1970-årene), har kjempet med nebb og klør for å bevisstgjøre at maktmisbruk mot kvinner er et problem.

Den kjente sosiologen Harriet Holter argumenterte for at mannsroller og kvinneroller ikke utfyller hverandre som en helhet, og fungerer som en ordning der makt og ressurser bli fordelt ulikt mellom menn og kvinner. Strengt tatt, hvem kommer dårligst ut her? Personlig vil jeg være så dristig til å si kvinnen.

Forhold mellom kvinner og menn er basert på makt, der begge parter gir og tar, det er et relasjonsbegrep som kan unngås. Kvinner og menn er på mange områder likestilte, men særlig i privatsfære er det ikke alltid slik, forskning viser at kvinner gjør mesteparten av gratis arbeidet i husholdningen, og bruker mer tid på barn, i tillegg til å ha 9-16 arbeidsdag, dette kan tolkes som undertrykkende, som en form for utbytting av kvinner i ekteskap eller samliv.

Metoo-kampanjen er noe verden trenger, noe kvinner OG menn trenger. Mange hevder at kampanjen er overdreven, men ærlig talt, for at endring gjennomføres og blir overholdt må det sterke tiltak til. Mange etterlyser menn som har blitt utsatt, og ønsker at de skal stå frem, de er der ute, mange vegrer seg nok for tre frem i offentligheten.

Dette kan nok være på grunn av det kulturelle synet på maskulinitet, og hvordan samfunnet opprettholder det, gjennom styring av det som blir betraktet som maskuline kvaliteter. En annen årsak til at det er flere kvinner enn menn som kommer frem i lyset, er det faktum at det er flest menn som innehar maktposisjoner, både formelt og uformelt i samfunn. Flertallet av menn som har og misbruker sin posisjon ønsker av opplagte årsaker ikke å stå frem med sin historie. MeToo kan for mange ses i lys av prosessen der kvinner løsriver seg fra undertrykkelse hvilket har pågått i mange år, der fortsatt pågår.

Men MeeToo-kampanjen kan dessuten i høy grad tolkes som et oppgjør med ukultur, blant de som disponerer makt, kvinner som menn. Trakassering er ikke kun utført av menn mot kvinner under en seksuell kontekst, det blir utført av kvinner mot kvinner og menn mot menn, også i en ikke-seksuell kontekst.

Flere jeg har diskutert emnet med stiller seg kritisk til varslerne, og utsagn som «tror du virkelig at det var så ille?», «kan deg være at h*n var for full til å gi tydelig beskjed om oppmerksomheten var ønsket eller ikke?», «er det ikke akseptabelt å flørte mer?». Alle disse utsagnene forteller at det norske samfunnet fortsatt fordømmer den som har blitt utsatt for overgrep. Det er her betydeligere del av oppmerksomhet må rettes, på mottakeren av uønsket oppmerksomhet.

I debattene, kronikkene og ikke minst i de politiske partienes uttalelser har det vært for liten oppmerksomhet rettet mot nettopp denne gruppen. Her burde mennesker forsvare, vise forståelse og ikke minst aksept for hva som har blitt og blir fremlagt av de utsatte. De som står frem burde ikke frykte og varsle, de burde ikke føle skam eller skyld for noe som ufrivillig ble utført mot deres person på grunn av sanksjoner fra medmennesker.

Det viktigste med kampanjen er ikke å overtale verden om at menn er «den store stygge ulven», men at mennesker i maktposisjoner må respektere det faktum at deres posisjon medfølger ansvar, deres posisjon påvirker individer rundt dem. De må alltid tenke seg om to ganger før de handler og uttaler seg, og hvordan dette kan tolkes av en motpart. Det spiller ingen rolle om du er kvinne, mann eller h*n, personlige grenser må og skal respekteres i henhold til det enkelte individ. Ikke utfør handlinger som du selv ikke ønsker utført ovenfor egen person. Makt i avgjørelser oppstår kun der det er konflikt, og det samme er gjeldene for i ikke-avgjørelser, er det ikke konflikt, blir det ofte tolket som konsensus på rådende tildeling av verdier, oppmerksomhet. Så hvis en ikke tar til motmæle skjer det som oftest ingenting og uønsket adferd forsetter. MeToo er menneskers protest mot en slik problematikk.

Hilsen ei som er ekstremt lei av å få høre at MeToo er en kampanje rettet som et angrep på menn, som overdriver, som har blitt «ei fjær til ei høne». Vennligst finn frem brillene med selvinnsikt, empati og evnen til å se ting fra et annet perspektiv enn det en selv sitter inne med. En kommer langt i livet med litt kontemplasjon. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags